Passer for
Videregaaende
Idé
Jonas Roman Cadena
Produksjon
Nordnorsk Kunstnersenter
Dager
3
Varighet
3 dager
Antall elever
20
siste akt installasjon (5)

Døden rykket et hakk nærmere den norske befolkningen etter de dramatiske hendelsene på Utøya i 2011.

siste akt installasjonOfrene var i hovedsak unge, noe som har merket en hel generasjon.
En trygghet og følelse av usårlighet er revet bort. Samtidig viste de spontane handlingene hvordan kunsten er en intuitiv måte å Hva med metallsperringene som ble forvandlet til blomstervegger i Oslo, de blomsterdekkede politibilene, objektene, fotoaltrene og diktene utenfor katedralen, grafittiene på husveggene – de var ikke bare en måte å vise smerte og sorg og samhold på – de kan også ses på som en form for spontane kunstinstallasjoner som reflekterer over døden?

Døden er også ett av de temaene som har fascinert kunstnere gjennom alle tider, og det fascinerer fremdeles. Døden er på mange måter fortsatt ett av våre siste tabuer, spesielt her i Norge og den vestlige verden. Samtidig har det de siste årene vært en stor økning i samtidskunstnere som utforsker nettopp døden og grenselandet omkring den i kunsten sin. Og i mange tilfeller nærmer den seg farlig mange etiske grenser, som den tyske kunstneren og legen Gunther von Hagens, som fant ut en måte å plastifisere døde menneskekropper på og senere stilte dem ut. Døden kan både være ubehagelig – og uendelig vakker.

IMG_6244Visjonen for kunstverkstedet: Å bruke kunsten som en døråpner for å nærme seg døden som tema, kjenne på den, utforske den og reflektere over den. Og over det forgjengelige. Og like mye på hvordan døden kan gi mening til livet!

Dag 1: Kunstneren vil holde en introduksjon med bildeeksempler fra kunstens verden gjennom flere tusenår, i alt fra steinaldermotiver på hulevegger til prespanske vegmalerier, og via utallinge eksempler i den klassiske og moderne malekunsten helt opp til dagens samtidskunst, som Damien Hirsts diamanthodeskalle og Morten Viskums døde malehånd. Det vil også trekkes fram referanser til den store variasjonen i begravelsesritualer og måter ulike folkeslag omgås døden og de døde på, men med hovedfokus på meksikanernes helt spesielle forhold til døden. Mens døden ofte blir framstilt som trist og smertefull, har mexicanerne, og spesielt urbefolkningen, en langt mer metafysisk visjon om døden, som ofte inkluderer humor og burlesk satire. Blant annet gjennom tradisjonene for å dekorere hodeskaller, og spise skjelettfigurer og dødens brød.

Workshop: Elevene lager en hodeskalle i pappmaché som de skal dekorere. De får også se mange eksempler til inspirasjon, men skal reflektere over og finne ut sin egen vri. Kunstneren vil hjelpe dem å forme skallene, og vise hvordan man kan inkorporere objekter og andre ting/ideer. Første dag lages grunnformen på en ballong etter forelesningen. Andre dag skulptureres hodeskalleformene, og elevene diskuterer installasjonen. Tredje dag skal den males.

Hodeskallene skal elevene bruke til å lage en installasjon på workshopens siste dag, som skal fungere som et sted der tilskuerne kan reflektere over døden og det forgjengelige, men som også gjerne kan inneholde elementer av humor! Et utgangspunktet kan være at de ferdige hodeskallene henges opp i en sirkel eller spiral i et eget rom. Under hver av dem kan det plasseres en stein, som symbol på det evige og bestandige, som elevene må finne, og elevene kan også ha med ett objekt som skal representere noe som elevene kommer fram til gjennom en diskusjon: Et objekt som forteller noe om hvordan jeg vil huskes? Hvordan jeg ville blitt husket? Eller helt dagligdagse objekter som vekker minner i en slik kontekst, som en parfyme, en tannbørste, et klesplagg, eller en pensel? Eller et foto? Installasjonen kan også ta andre former som elevene kan diskutere seg fram til i løpet av workshopens to første dager, og ha elementer som video og lyd om noen elever som ønsker å lage det som en del av prosjektet.

Workshopen tar tre dager.

Alternativt kan elevene gå sammen om å utsmykke én stor hodeskalle i fellesskap.