En vinn-vinn-situasjon

Ane Hjort Guttu er billedkunstner og professor i samtidskunst ved Kunstakademiet i Oslo. Som kunstner jobber hun mest med film, video og tekst. Hun står bak filmer som går til for-skjellige institusjoner verden over, og stiller ut både nasjonalt og internasjonalt. I 2016–2017 deltok hun i mentorordningen til Nordnorsk Kunstnersenter, der hun delte sine erfa-ringer fra kunstfeltet med den nyutdannede og nysgjerrige kunstneren Anna Ihle. Det var en fin opplevelse for Guttu, som mener at en slik ordning kan være nyttig både for unge kunstnere og eldre mentorer.

Av Hilde Sørstrøm

 

Hvordan var det å være mentor?

– Jeg fikk først et generelt spørsmål fra Nordnorsk Kunstnersenter om å være mentor. Men for meg betyr det selvfølgelig noe hvem det er jeg skal være mentor for, så jeg ventet med å si ja til jeg fikk vite hvem det var. Jeg syntes at Anna Ihle var en interessant kunst-ner, at det var et fint prosjekt og at det var et ganske godt betalt oppdrag. Så det var bra på alle måter.

– Jeg og Anna snakket en del om hvordan vi skulle jobbe sammen og hva jeg kunne bi-dra med. I tillegg til diverse møter i Oslo og Stavanger, deltok Anna i undervisning på Kunstakademiet, der jeg er professor, og vi satte opp parallelle utstillinger på Fotogalleriet i Oslo.

Hvordan vil du karakterisere Anna som kunstner?

– Hun har et fint kunstnerskap som handler mye om arbeid, hverdagsliv og kunstnerrol-len. Hun er veldig aktiv og produktiv. Ressurssterk på flere måter. Og hyggelig, absolutt!

Hva har du selv fått igjen for å være med i mentorordningen?

– Jeg syntes det var veldig fint. Jeg underviser jo mye og er veileder for doktorgradssti-pendiater, så jeg er ganske vant til veilederrollen. Jeg kan tenke meg at det er annerledes for kunstnere som ikke underviser. Anna var også veldig flink til å spørre om praktiske ting, som hvordan jeg jobber som kunstner, hvordan jeg organiserer hverdagen min, hvordan jeg forholder meg til honorar og slike ting som jeg ikke snakker så veldig mye med studentene om.

– Og så syntes jeg det var fint å bli kjent med hennes kunstnerskap. Vi hadde en veldig god tone.

Tenker du at det er behov for en slik mentorordning for nyutdannede kunstnere?

– Ja. Mine studenter bruker professorene sine ganske mye de årene de studerer. Men når de er ferdig utdannet, har de ofte ingen eldre kunstnere å snakke med. Det eneste jeg tenker er at det er viktig at de unge kunstnerne selv får ansvar for å foreslå mentorer. Sånn som det var da jeg deltok, så ble jeg spurt om jeg ville være mentor sånn generelt. Så fikk jeg tildelt Anna. Og selv om hun var veldig positiv til å ha meg som mentor, så mener jeg at det er kunstnerens egen jobb å finne ut hvem man vil ha råd fra.

– Men jeg tror det er en veldig lur ordning, som kan fungere som en slags overgang for unge kunstnere. Og så er det selvfølgelig veldig mange eldre kunstnere som kan ha godt av å snakke med yngre kunstnere.


Mentorprogrammet er en del av NNKS Talent, som er gjennomført takket være støtte fra Talent Norge og Sparebank 1 Nord-Norges kulturnæringsstiftelse. Les mer om programmet her.