En fruktbar setting for å snakke om kunst

Sammen med sin mentor, Toril Johannessen, har Ayatgali Tuleubek reflektert rundt sin kunst, vært på atelierbesøk i Tromsø og på studiereise på documenta 14, og har møtt flere nye mennesker som arbeider innen kunstfeltet. De mange og lange samtalene med mentoren hjalp den unge kunstneren med å skjerpe sin kunstneriske praksis.

Av Hilde Sørstrøm

 

Kan du fortelle kort om hvordan du arbeider som kunstner?

– Jeg gikk ut fra Kunstakademiet i Oslo i 2014, hvor jeg også tok min bachelorgrad. Som kunstner er jeg interessert i teknologi og landskap, eller terreng, og hva slags betydninger vi legger i det.

Hvorfor søkte du mentorordningen?

– Den viktigste årsaken var at jeg ønsket en samtalepartner. I dagens neoliberale samfunn er det et stort privilegium, både fordi mennesker får mindre og mindre tid sammen og fordi miljøet blir mer og mer konkurranseorientert.

– Det er ikke så ofte du har mulighet til å ha en samtale som bare er en samtale. Som ikke går inn i en eller annen sammenheng med et bestemt formål, eller som man deltar i fordi man forventer at man skal tjene noe på det. Jeg tenkte at mentorordningen kunne bli en veldig fruktbar setting for å snakke om kunst og få nye perspektiver inn i min kunstneriske praksis, slik at jeg kunne utvikle meg videre.

Hvilke forventninger hadde du til deltakelsen i ordningen?

– For å være ærlig hadde jeg ikke så store forventninger. Jeg tenkte at en mentor kanskje ville være en kunstner som jobbet med noe veldig annerledes enn det jeg gjør. Som for eksempel en maler. Men det ble helt annerledes, og det fungerte veldig bra!

Du fikk Toril Johannessen som mentor. Kjente du henne fra før?

– Jeg kjente henne ikke personlig, og ble overrasket over at Nordnorsk kunstnersenter foreslo henne. Hun er en kunstner som jeg har beundret og satt pris på lenge. Da jeg begynte å studere kunst, gjorde hennes arbeider sterkt inntrykk på meg.

Hvordan foregikk samarbeidet med Toril?

– Vi brukte veldig mye tid på å snakke om mitt kunstneriske arbeid, og begynte med et veldig langt og grundig atelierbesøk hos meg der hun stilte mange spørsmål. Så møtte jeg eller skypet med Toril når jeg skulle ha utstilling, hadde deadline for noe eller bare sto fast med noe.

– I tillegg til at vi møttes flere ganger i mitt atelier, besøkte jeg også Toril i Tromsø. Der introduserte hun meg for lokale kunstnere og andre som arbeider ved kunstinstitusjonene. Vi reiste også sammen til documenta 14, noe som var en veldig fin mulighet til å snakke om kunst. Ikke nødvendigvis vår egen, men om globale spørsmål, hva som er aktuelt i dag og hvordan kunst presenteres i dag.

– Jeg har en følelse av at det har vært en veldig lang samtale – som ikke nødvendigvis har et helt bestemt resultat, men som har vært veldig flytende. Noe som var særlig viktig for meg var at Toril foreslo at vi skulle ha en e-postutveksling. Hun gikk virkelig i dybden på min kunstnerpraksis og stilte viktige spørsmål om ting jeg arbeidet med eller ville arbeide med. Jeg kunne bli gående i flere uker og tenke på det hun problematiserte før jeg svarte henne. Det var heller ikke bare en enveissamtale der hun intervjuet meg – jeg stilte også spørsmål til henne.

Hva har du fått igjen for å være med i mentorordningen?

– Jeg tror jeg har fått skjerpet min kunstneriske praksis i løpet av dette året. Jeg tror jeg tenker mye klarere. Det har vært det viktigste som mentorordningen har gjort for meg.

Hva tenker du et mentorprogram kan være sammenlignet med annen utdanning du har gått på?

– Overgangen fra å studere ved akademiet til å arbeide som kunstner er sjelden noen myk landing, så mentorordningen oppfyller noe som det er stor etterspørsel etter.

Har du noen tips til unge kunstnere som skal delta eller lurer på om de skal søke på mentorordningen?

– Først og fremst: Alle bør vurdere å søke. Mange venner jeg har snakket med hadde dessverre ikke hørt om programmet. Og jeg vet at det er et sterkt ønske der ute blant yngre kunstnere for et program som dette.

– Til de som er så heldige å bli tatt opp i programmet, vil jeg si dette: Ikke vær redd for å spørre mentoren din om hva som helst. Noe av fordelen med programmet er jo nettopp det at den som tas opp står fritt til å definere hva mentoren skal brukes til. Hva slags ferdigheter og kunnskap du ønsker å utvikle i løpet av året, er opp til deg selv.


Mentorprogrammet er en del av NNKS Talent, som er gjennomført takket være støtte fra Talent Norge og Sparebank 1 Nord-Norges kulturnæringsstiftelse. Les mer om programmet her.