Gir mulighet for et utenfrablikk

Det er engasjerende å få følge et annet kunstnerskap så tett. Det mener Toril Johannessen, som i 2016–2017 var mentor for Ayatgali Tuleubek.

Av Hilde Sørstrøm

 

Kan du fortelle litt om hva du arbeider med som kunstner?

– Jeg arbeider med mange ulike medier og på en undersøkelsesbasert måte der verket
finner form underveis i prosessen. Mye av det jeg gjør er fotorelatert. Ikke som noen regel, men det er noe jeg stadig kommer tilbake til. Jeg er akkurat ferdig å jobbe med utstillingen «Skogsaken» på Entrée og Trykkeriet i Bergen. Den handler om skog og menneskeskapte landskap. Jeg har tatt noen tusen bilder av skogen og fjellene rundt Bergen, et landskap som har en særegen plass i norsk skogshistorie. Så har jeg brukt et maskinlæringsverktøy, altså en form for kunstig intelligens, som er trent opp på de bildene jeg har tatt for deretter å generere nye “hybride” bilder av trær. Bildene I utstillingen er trykket med ulike håndverksteknikker. Så det er en kombinasjon av ulike historiske teknologier, der trykketeknologien er eldst og følges av fotografiet og nye teknikker innen maskinlæring.

Hvorfor ville du være mentor?

– Det handlet om det å skulle gå inn og forstå noen andre sitt kunstnerskap på den måten som man blir spurt om å gjøre i dette prosjektet. Det er nesten like utfordrende å tenke på andres kunst som på min egen, syns jeg. Og det å få lov til å følge noen så tett, og samtidig innta en posisjon der jeg skal tenke og forstå hvordan en annen kunstners kunstneriske prosesser henger sammen, det synes jeg er veldig engasjerende!

Du har vært mentor for Ayatgali Tuleubek. Hvordan vil du karakterisere ham som kunstner?

– Han er veldig analytisk og kunnskapsrik. Og litt skeptisk i den forstand at han er kritisk vurderende både til det han ser og hører, og det han tenker og lager selv. Han jobber mye med teknologi og biologi, gjerne digital teknologi i møte med biologiske systemer eller andre typer menneskenære systemer. De fleste verkene hans jeg kjenner til er veldig komplekse og tar lang tid å bygge opp. De er intellektuelle, men også humoristiske og poetiske.

Hvordan har det vært å være mentor, og hva har du selv fått igjen for å være med i mentorordningen?

– Jeg kjente ikke til Ayatgali, eller Ayat, fra før. Med mentorprogrammet fikk jeg sjansen til å bli kjent med både ham og hans kunstprosjekter og ideer. Og det var veldig lærerikt! Jeg synes han er en veldig spennende kunstner, så det er interessant å snakke med ham og bli kjent med kunsten hans.

–Ayatgali har mye kunnskap på den digitale siden. Han bruker også maskinlæring, så da jeg begynte å sjekke ut slike verktøy i forbindelse med det prosjektet jeg har arbeidet med nå henvendte jeg meg til Ayat for å forstå hvordan man kan ta i bruk disse tingene. Så jeg spurte jo ham om hjelp, også.

– Det var også veldig positivt at vi fikk reisestipend som gjorde at vi kunne reise sammen til documenta 14 og Skulpturprojekte Münster på studietur, og også for å ha veiledningsamtaler.

Hva tenker du om nytten av eller behovet for en mentorordning?

– Det tror jeg det er mange som kan ha god nytte av. Det å studere på et kunstakademi er jo en luksussituasjon fordi du har veiledere og et fagmiljø rundt deg. Men når du er nyutdannet, så kan det kanskje oppleves litt som et vakuum med tanke på hvem man har å sparre med og på hvilket nivå samtalen om egen kunst skjer. En mentorordning gir mulighet til å få et utenfrablikk på det man holder på med.


Mentorprogrammet er en del av NNKS Talent, som er gjennomført takket være støtte fra Talent Norge og Sparebank 1 Nord-Norges kulturnæringsstiftelse. Les mer om programmet her.