Sted
Galleriet i Svolvær
Fra
18. okt 2019
Til
12. jan 2020

Annika Borgs terningprosjekt strekker seg et kvart århundre tilbake i tid, og hun har ingen planer om å avslutte det med det første. Metoden hennes er som en langtrukken performance der dedikasjon, ritual og varighet settes i spill. Men vel så mye er den en måte å skaffe seg et grunnlag å jobbe videre med. Tallmaterialet som oppstår fra terningkastene danner utgangspunktet for ulike visuelle former og uttrykk i alt fra tegninger og skulpturer, til animasjoner og lydarbeider.

Blå sirkulære flekker i varierende størrelse er spredt utover et hvitt papir. Ved første øyekast kan det se ut som tilfeldige drypp, men regulariteten i hver enkelt form og måten de fordeler seg innenfor et kvadratisk område gjør at uttrykket både er strengt og lekent på samme tid. Det samme gjelder en lydinstallasjon som tar form som et veggarbeid av overlappende, runde former dannet av digitalt tegnede og maskinelt utskårne linjer. En skulptur i aluminium brer seg organisk opp og ut; også i den er det noe løssluppent og tilfeldig som kombineres med en form for minimalistisk repetisjon.

sonisk (inn)syn #070512, 2012. Digital lyd og digital tegning i folie på vegg. Tallene er fra 3er-terningens tallmateriale fra dagen 07.05.2012. Terningkasttallene er transformert til et strekbasert og lydbasert system.

Terninger forbindes gjerne med brettspill. De er med på å bestemme hvor mange steg en deltager skal kunne ta. De er et redskap for å la tilfeldighetene få bestemme veien videre. Små ukontrollerbare bevegelser hos den som kaster er med på å gjøre et terningkast tilfeldig og umulig å styre. Annika møter tilfeldigheten i materialet sitt med noe hun kan kontrollere: Et sett med former og regler. De er med på å visualisere tallmaterialet fra terningkastene, samtidig som de fungerer som redskaper for å komme i dialog med dette materialet.

Med prosjektet sitt forsøker Annika å portrettere tilfeldighetenes iboende natur. Nesten som en vitenskapskvinne har hun begravd seg i tallenes og tilfeldighetenes forunderlige verden. Hun har samlet inn data, og gjort observasjoner og konkrete erfaringer. Over tid har hun utviklet en stadig sterkere følelse og forståelse for dette materialets egenhet, og hva som ligger latent i det. Det er som om hun lytter til tallene, som om hun lar dem komme til orde. De fremstår som en egen organisme med sin egen måte å være på. Arbeidet hennes krever en langsiktig konsentrasjon, en type konsentrasjon som tidvis kan virke umulig å finne rom for i dagens samfunn. Med sin varighet og fordypning kan prosjektet ses nærmest som en alternativ modell for både vitenskap og andre prosesser innen samfunnsutviklingen; hun viser oss at det er mulig med langsiktige perspektiver.

Annikas prosjekt startet med et punkt: punktet i terningen som ble utgangspunktet for alt tallmaterialet, og punktet som ble den første visuelle formen hun oversatte tallmaterialet til. Et punktum markerer vanligvis en slutt, men denne gangen markerer det også en fortsettelse; for når seks terninger kastes 101 ganger er kombinasjonsmuligheten nærmest uendelig. Flere enn antall sandkorn på jorda, og flere enn antall stjerner i universet.

Annika Borgs stadig voksende arkiv.

Annika Borg (f. 1964, Stockholm) er billedkunstner som bor og arbeider i Trondheim. Hun har utdannelse fra Kunstakademiet i Trondheim (1996), og har siden den gang deltatt i en rekke utstillinger og andre prosjekter. Utstillingsprosjektet «punkt.kontinuum», som markerer 25 års jubileet for det kunstneriske grunnprosjektet hennes, fortsetter på Trønderlag Senter for Samtidskunst våren 2020.

Heraklit sa: panta rhei…, 2019 (detalj). Digital tegning printet på papir, håndkolorert med akvarell.