Fra
08. nov 2018
Til
10. nov 2019

Mo i Rana er kjent som industribyen. Hele fortellingen om byen sirkler rundt gruve og tungindustriens betydning for bydannelsen og kulturen som har oppstått der. Men Mo ligger midt i et gammelt samisk område, Raanen, med lange tradisjoner, kultur og historie. Disse fortellingene er mer eller mindre forsvunnet fra overfaten. De er ikke en del av byens identitet i dag.

RAANEN VOUDNA er et kunstprosjekt for synliggjøring av den samiske historien. Tittelen kan oversettes til den grønne bygden/fjorden. Prosjektet presenteres i 2018 og 2019 og skjer i dialog med foreningen RAANEN SAEMIEH.

 

RAANEN VOUDNA DEL 1 – SEMINARPROGRAM 8. november – 10.november
Inviterte foredragsholdere Ada Einmo J, Leif Elsvatn, Bjørg Evjen, Harald Gaski, Håkon Hermanstrand, Marit Myrvoll, Morten Olsen Haugen, Lena Kappfjell og Roy Kappfjell belyser ulike sider ved Raanens historie og fremtid på Rana bibliotek, Mo i Rana.
Gærja – bokbussen, vil være på plass alle tre dagene.

Torsdag 8.november

17:00–18:00 «Fjell som grense og som arbeidsplass, om reindrift og gruvedrift i pitesamisk område» – Bjørg Evje, professor UiT

18:00–19:00 «Saemien bissievaerieh/Samiske helligfjell» – Marit Myrvoll, museumsleder på Várdobáiki

Bjørg Evjen er professor emeritus og forsker ved Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi. Hun var koordinator for Indigenous studies ved senter for samiske studier fra 2007-2014. Hennes forskningsfeltfelt er samisk historie – og særlig lulesamisk område, lokalhistorie, kvinnehistorie, forskningshistorie, polarhistorie og arbeids- og industrihistorie. Hun har blant annet forsket på etniske relasjoner i nordre Nordland.
Marit Myrvolls foredrag har tittelen Saemien bissievaerieh/Samiske helligfjell. Myrvoll er sosialantropolog (PhD) og oppnevnt i Stortingets kommisjon som skal granske fornorskningspolitikk og urett overfor samer, kvener og norskfinner. Hennes forskningsfelt omfatter Nordområdene, med fokus på samiske forhold fra sør til nord, blant annet kulturarv, identitet og religiøs virkelighetsforståelse. Hun er også opptatt av samisk utdanning og forskning, og er i dag leder av programstyret for samisk forskning i Norges forskningsråd.
Bjørg Evjen og Marit Myrvoll er redaktører for fagboka “Från kust til kyst – Áhpegáttest áhpegáddáj” som omhandler pitesamisk historie, kultur og språk. Pitesamisk område er på norsk side like nord for Raanen.

Fredag 9. november: Wikipedia workshop
11:00–15:00 Workshop i Wikipedia – Vi legger inn samisk informasjon med kildeopplysninger for å synliggjøre historien digitalt. Påmelding HER

Fylkesbibliotekar Morten Olsen Haugen fra Trøndelag holder en Wikipedia workshop sammen med Sire K. Gaski fra samisk bibliograf ved Nasjonalbiblioteket på Mo. Vi skal lære hvordan vi kan legge inn samisk informasjon med kildeopplysninger – for på denne måten å synliggjøre historien digitalt. Haugen har holdt mange Wikipedia workshops og er fast bidragsyter til det digitale og demokratiske leksikonet. Han er også bidragsyter til Store Norske leksikon på nett – i tillegg er han utgiver av barnebøker på sørsamisk. Alle er velkommen til å bidra!

18:00 Kveldsbønn i Mo kirke med gjennomgang av den samiske historien, med Raanen Saemieh

19:00 Middag på Scandic Meyergården. Påmelding HER

Lørdag 10.november: Heldags forelesingsprogram kl.10:00-14:00
Vi kommer til å høre om: samiske kulturminner i nærområdene, samisk historie i Rana- området, kystsamisk bosetting på Helgeland, stedsnavn og mytenes betydning og det samiske i et indigenistisk (lokalt), et nasjonalt og et kosmopolitisk perspektiv, med eksempler fra Mo-området.

10:00–10:40 «Åpne dører i Rana» (lecture performance) – Ada Einmo Jürgensen, frilanskoreograf og sceneinstruktør.

10:40–11:20 «Kulturminner i grenseland» – Roy Kappfjell, registrerer av samiske kulturminner i Raanen.

11:20–12:00 «Kystsamisk bosetting på Helgeland på 1700-tallet» – Håkon Hermanstrand, historiker og PHD-kandidat på Nord Universitet.

12:00–12:40 «Samene i Rana» – Leif Elsvatn, historiker.

12:40–13:20 «Stedsnavn og myter» – Lena Kappfjell, førsteamanuensis i samisk språk og kultur på UiT

13:20–14:00 «Det samiske i indigenistisk, nasjonalt og kosmopolitisk perspektiv, med eksempler fra Mo-området» – Harald Gaski, UiT

Etterpå fortsetter vi samtale med spørsmål på Babettes.

Om bidragsyterne:
Ada Einmo Jürgensen er frilanskoregraf og sceneinstruktør. Hun var i en årrekke leder for Åarjelsaemien teatere som har hovedsete i Mo i Rana. Hennes siste produksjon er “To Sea or not to See” med Johan Sara Jr og ”The Other” vist i Chandigarh, India (2017). Hun har gjort koreografier for Beaivvas Natiunala Sámi Teáther, Nordland Teater og Nord-Trøndelag Teater. Hun har blant annet skrevet “Teater og scenekunst som aktører i identitets og nasjonsbygging”. Til Raanen vuodna bidrar hun med en lecture performance til Raanen.

Roy Kappfjell er bosatt i Mo i Rana og er ansatt ved Elkem. Han har samisk kulturkunnskap fra UiT, hvor han også var vitenskaps assistent for et større pitesamisk prosjekt under leder av Sven D.Hedman (2010-2013). Kappfjell er engasjert i å registrere samiske kulturminner i nærområdene, og har deltatt i fere prosjekt som Saemieh Saepmesne (2008-2011) og Sørsamer-landskap og historie (2012- 2014) ved Saemien sijte.

Håkon Hermanstrand er historiker med et pågående phd. prosjekt ved Nord universitet, med utgangspunkt i samiske bygsler i Vapste/Vefsn. Han har hovedfag i sørsamisk historie ved NTNU og har arbeidet med sørsamisk historie ved Saemien sijte og Sijti Jarnge. Hermanstrand har vært fagansvarlig for Samisk kultur og historiefag ved Høgskolen i NT, skrevet bok om Røyrviks historie mm. Han er også oppnevnt i Stortingets sannhets- og granskingskommisjon av fornorskningspolitikken. Han skal snakke om kystsamisk bosetting på Helgeland på 1700-tallet.

Leif Elsvatn er historiker som har arbeidet spesielt med samisk historie og lokalhistorie. Han har vært Sametingsrepresentant, leder for Sijti Jarnge og sittet i en rekke styrer og utvalg. Han har blant annet gitt ut “Sørsamer forteller”, diverse bygdebøker og publikasjoner på samiske stedsnavn på Helgeland. I 2015 fkk han Hattfjelldals kulturpris. Han skal snakke om samisk historie i Rana-området.

Lena Kappfjell er universitetslektor ved UiT i samisk kultur og litteratur og har en phd om samisk estetisk terminologi. Hun har oversatt til -og gitt ut en rekke skrifter om samisk litteratur – på sørsamisk. Hun har i i tillegg undervist bl.a. ved Nord universitet, OsloMet og vært gjesteforeleser ved University of Wisconsin og Univsersity of Minneapolis. Hun vil snakke om stedsnavn og mytenes betydning.

Harald Gaski er professor i samisk kultur og litteratur ved UiT – Norges arktiske universitet, og en av landets fremste urfolksforskere. Gaski har skrevet og redigert flere bøker om samisk kultur og litteratur på både samisk, norsk og engelsk, og er en svært ettertraktet foredragsholder både i inn- og utland. Gaski har flere forskningsopphold bak seg ved utenlandske universiteter både i USA, New Zealand og Australia. Han vil snakke om det samiske i et indigenistisk (lokalt), et nasjonalt og et kosmopolitisk perspektiv, med eksempler fra Mo-området.


Sissel Mutale Bergh er en kunstner som arbeider med ulike teknikker og materialer – i samarbeid med mange ulike former for kunnskap. Hun har arbeidet med synliggjøring av samisk tilstedeværelse og historie i snart 10 år og er spesielt opptatt av å undersøke  det (sør)samiske språkets iboende hukommelse. Hun bruker samtale, film, objekter, maleri, tegning mm. som undersøkende redskap: Hvordan relatere til og forstå verden? Kan vi lese land, makt, minne og relasjoner på nytt?
Hennes siste utstillinger var “Okside rïhpesieh”(Dørene åpner seg) på Sámi Dáiddáguovdas i 2018 og “Noe beveger seg sakte i en annen retning” ved Kunsthall Trondheim 2017. Bergh er utdannet ved Statens kunstakademi i Oslo og Technikon Natal i Durban, Sør Afrika. Hun var basert i Lusaka, Zambia i flere år før hun kom til Tråante/Trondheim.

 

RAANEN VOUDNA av Sissel Mutale Bergh er et todelt kunstprosjekt som er utviklet i respons til en direkte invitasjon fra NNKS. Prosjektet presenteres i 2018 og 2019 og skjer i dialog med RAANEN SAEMIEH. («RAANEN SAEMIEH» er sørsamisk og betyr «Ranas samer» eller «samer i Rana» oversatt til norsk)

Aleksander Johan Andreassens nye film Centarium, produseres også innenfor denne NNKS satsingen på Mo og skal vises våren 2019.

I 2016 hadde NNKS en åpen utlysning til kunstnere om å sende inn forslag til kunstprosjekter for Mo i Rana. Det første prosjektet, Mikado av Robert Johansson sto Jernbaneparken i sentrum av Mo mellom november 2017 og April 2018. Hannah Mjølsnes og Mike Leisz produserte verket DRAGE, en videoinstallasjon vist i Nordland teater sin Black box våren 2018. På Rana bibliotek ble også Mette Edwardsens performance Time has fallen asleep in the afternoon sunshine vist over tre dager. I tillegg initierte NNKS formidlingsansvarlig, Kristin Risan et samarbeid med kunstneren Eirik Audunson Skaar, Helgelandmuseet, Rana historielag og Nordland teater sin forestilling SONA/ZONA. Skoleelever fra Rana kommune besøke Dunderland hvor Nordnorges best bevarte krigsfangeleir ligger. Etter besøket fikk ungdommene se teaterstykket som handler om fanger i tvangsarbeid. Ønsket var å nå frem til skolelevene med historien om de nær 100 000 sovjetiske krigsfangene som ble satt i tysk tvangsarbeid i Norge under krigen.

Prosjektene er støttet av Bildende kunstneres hjelpefond.

Bildet i svart hvitt er lånt fra Årbok for Rana 1991 (Rana Museums- og Historielag) s. 93 (Foto Sverre Meyer 1921). «Gammelstua i Akersvatnet, også kalt Akersvasshytta, ved utløpet av Krabbtjønndalen. Her bodde i si tid samer fast, og bumenn sporadisk på jakt og fiske i området».
Fra artikkelen: Beskrivelse af en tur over Umbugten, Græsvandet og Røsvandet i 1884 av Hans A.H. Olsen.