Sted
Galleriet i Svolvær
Fra
08. jun 2019
Til
11. aug 2019

I år er det 40 år siden Nordnorsk kunstnersenter ble grunnlagt. Den offisielle åpningen fant sted 26. mai 1979, og den aller første utstillingen senteret viste var en bred presentasjon av medlemmer i de nordnorske billedkunstnernes og kunsthåndverkernes organisasjoner. En slik utstilling viser vi også i sommer, når 93 nordnorske kunstnere stiller ut i kunstnersenteret. Denne store mønstringen er laget etter en åpen utlysning til alle kunstnere organisert i Nordnorske bildende kunstnere og Norske Kunsthåndverkere Nord-Norge.

Generalforsamling er ingen vanlig utstillingstittel, men i et jubileumsår er det god grunn til å understreke det følgende: i et kunstnersenter er de som lager kunsten – kunstnerne – også de som styrer. Da Nordnorsk kunstnersenter ble etablert var det som en del av en nasjonal bevegelse. Fra 1976 og fram til midten av 80-tallet etablerte kunstnere i hele Norge kunstnersentre knyttet til deres regionale kunstnerorganisasjoner. Nordnorsk kunstnersenter var det fjerde som ble etablert, etter sentrene i Bergen, Stavanger og Trondheim. I dag er det 15 kunstnersentre i Norge, alle fordelt etter fylkesgrensene fra før regionreformen, med unntak av Nordnorsk kunstnersenter, som hele tiden har hatt ansvar for hele Nord-Norge, og Samisk Senter for Samtidskunst. Sentrene er organisert i et nettverk med et felles sekretariat, Kunstsentrene i Norge.

Først, en advarsel om etterfølgende selvskryt. Det må kunne sies at de nordnorske kunstnerne i 1979 lyktes i å etablere en institusjon som ble en sentral del av landsdelens kunstliv. Nordnorsk kunstnersenter hadde som eneste kunstnersenter i 20 år status som en såkalt knutepunktinstitusjon, med et oppdrag fra Kulturdepartementet om å formidle kunst i hele landsdelen. I løpet av de seneste ti årene har senteret overtatt Kunstnerhuset i Svolvær, Nord-Norges eldste og største gjesteatelier, og har blitt slått sammen med Kunstfestivalen i Lofoten – LIAF. I dag er Nordnorsk kunstnersenter det største kunstsenteret i landet, målt i aktivitet, omsetning av kunst og antall ansatte.

Når vi nå viser alle disse kunstnerne i utstillingen Generalforsamling, så er det ikke bare for å vise til vår egen organisasjon. Det peker også på grunnlaget for alle utstillinger, alle kunstprosjekter, offentlige utsmykninger og alle kunstopplevelser i museer, gallerier, kunsthaller og kunstsentre: den enkelte kunstner og hennes skapende evner og kunstneriske blikk, teft og kunnskap.

Å sikre kunstens uavhengighet, kunstnernes ytringsfrihet, å motsette seg ensidig kommersialisering, å gi kunstnerne større rom og flere roller og arbeidsmuligheter i samfunnet, og å sikre redelig lønn og vederlag for kunstnerisk arbeid var alle sentrale formål bak opprettelsen av kunstnersentrene.
Samtidskunsten endrer seg raskt, og mye har hendt i norsk kunstliv siden 1979, men alle de sentrale målene er like aktuelle i dag som de var for 40 år siden.