Nordnorsk kunstnerregister
Jeg får inspirasjon av å oppholde meg i storslått landskap der horisonten er endeløs, der en får en følelse av evighet, der en blir liten i noe stort.
Motivasjon for å skape kommer også fra min kommunikasjon med naturen og naturkraften, og meditasjon reiser innover i meg, men også utover
til andre dimensjoner.
Disse energien åpner opp for mine kunstneriske sanser og fyller mitt indre rom med bevissthet og harmoni.
Jeg er født i Bugøyfjord, Norge. Samisk kultur, myter og naturtro var en del av min oppvekst og hverdag. I dag bor og arbeider jeg i Kautokeino og i Nord Sverige.
Billedkunstner og filmskaper som er født i Bodø og bor i dag i Oslo.
Andreassen jobber hovedsakelig med performance, film og installasjoner. Han har i tillegg til å vise sine arbeider i inn og utland også vunnet Gullstolen for beste norske kortfilm under Den norske kortfilmfestivalen i Grimstad for filmen Strim (2017), og vunnet Kritikerprisen i 2015 og 2019 ved Trøndelagsutstillingen. Han er utdannet ved Nordland kunst- og filmskole, Kunsthøgskolen i Bergen og Konstfack i Stockholm. Høsten 2021 starter han på et ettårig research opphold vad Jan van Eyck Academie i Maastricht, Nederland.
Min kulturelle arv og identitet har dype røtter i den norske, samiske og kvenske kulturen. Jeg er født og oppvokst i Lakselv, et kommunesenter innerst i Porsangerfjorden hvor norsk, nordsamisk og kvensk er det offisielle språk. Den tre kulturelle språktilhørigheten omtales som Tre stammers møte.
Jeg tror på det første fangende øyeblikket av umiddelbar fascinasjon – det første slående øyeblikket av noe som snakker til sjelen din.
Det du skaper trenger ikke å være perfekt, det kan ikke være perfekt, fordi det er det ufullkomne som stimulerer oss og vekker sansene våre. Restriksjonene vi har, vi alle, bare når det gjelder å være et menneske, må være synlige i det vi skaper – rett og slett for å bli gjenkjent og for å kommunisere.
Det er ingen hemmelighet at kilden til alt er solen, som gir form gjennom lys og skygge. Det er imidlertid på grensen mellom lys og skygge du finner informasjon som taler til din oppfatning og fantasi – både på en beskrivende og en hemmelig måte – som avslører og skjuler seg på samme tid. På noen måte må det være overbevisende og snakke sant – siden sannheten er vakker og skjønnheten er sannheten. Å omfavne sannheten gjelder både kunstverk og livet generelt.
Finn en balanse mellom lys og skygge.
I believe in the first capturing moment of immediate fascination – the first striking moment of something speaking to your soul.
What you create does not have to be perfect, it cannot be perfect, because it is the imperfect which stimulates us and awakens our senses. The restrictions we have, all of us, just in terms of being a human being, has to be visible in what we create – simply in order to be recognized and to communicate.
There is no secret that the source of everything is the sun, giving form through light and shadow. However, it is on the border between light and shadow you find information speaking to your perception and imagination – in both a descriptive and a secret way – revealing and hiding at the same time. In any way, it has to be convincing and speaking the truth – as the thruth is beautiful and the beauty is the thruth. Embracing the thruth relates both to artwork and life in general.
Find a balance between light and shadow.
Jeg jobber med maleri, foto og prosjekter i ulike teknikker.
Jeg arbeider med tredimensjonale former i ulike materialer, ofte inspirert av naturens småkryp og menneskets forhold til natur. Jeg bruker ofte materialkombinasjoner for å formidle mine betraktninger. Veggobjekter i polyester-støp og lexan har vært en del av min kunstproduksjon over tid. I disse støper jeg inn materialer som forteller historier om menneskets møter med, og behandling av, naturen.
Min kunst baserer seg på ønsket om å kombinere sølvsmed håndverket med ulike materialer. Jeg lar meg begeistre av materialenes farge og struktur. Mine kunstverk forteller om mine følelser og tanker om livet. Det er min måte å analysere verden rundt meg.
Jeg jobber med billedkunst, skulptur og installasjoner.
Bente Valentinsen Dankertsen (f.1956, Bergen)
Jeg bor og arbeider i Tromsø. Jeg jobber med en spennende krysning av grafitt, skulptur og kunsthåndverk, og spørsmål omkring vår bruk av naturressurser er en rød tråd gjennom hele mitt kunstnerskap. Behandlingen av mediet og materialet begrenser seg ikke kun til overflatebehandlingen eller motivet, men handler om selve prosessen med å få tak i materialet, som i seg selv spiller en likeså sentral rolle i kunstverkene som behandlingen av det.
Mitt materiale er hjortehud. Som skulptur, som underlag og som kommunikasjon. Jeg er selv med på jakt og deltar i slakting og preparering av dyret, og en sentral del av kunstnerskapet mitt er diskusjonen rundt menneskers sløsing med naturressurser. Ved den etablerte hjortejakten blir hjortehuden liggende igjen i marka etter at dyret er skutt. Den blir ikke tatt vare på av jegerne. Rundt 46.000 hjort blir skutt hvert år i Norge. Det betyr at vi kaster bort ca. 46 000 kvadratmeter nyttige materialer. Dette materialet ble i gamle dager sett på som en svært verdsatt ressurs. Hvorfor er dagens modus operand at vi ikke bruker hele dyret, når vi har alle muligheter til å forvalte dette på de beste måter, med tanke på teknologi og ressurser? Hvilke underliggende strukturer gjør at vi ser på dette som unødvendig og ineffektivt?
Arbeidene mine er selvbehandlet hjortehud. Jeg har fettgarvet skinnet, en behandling som har røtter tilbake til middelalderen. Denne metoden tar i bruk dyrets hjerne, som gnis inn i huden. Jeg jobber med skinn som rå hud. Når huden er nesten tørr, kan den formes skulpturelt. Alle skinnene har sin særegne karakter, og jeg prøver å ta vare på alle særegenheter i hver hud. Noen av hudene blir farget. Da benytter jeg forskjellige naturmaterialer og noe tekstilfarge.
Jeg jobber en del med silketrykk på dyrehuder. Silketrykk er et moderne medium, utviklet under modernismen på starten av 1900-tallet, perioden da de moderne teknologiene og formspråkene gjorde sine inntog. Fortid møter framtid i verket og forteller betrakteren samtidig noe uten å bli påtrengende moralistisk. Skal vi drive med jakt og ta for oss av naturressurser, må vi i tillegg holde et øye med vår behandling av dem. Mennesker forbruker materialer og ressurser i en enorm fart, og fortsetter vi i dette tempoet uten å stoppe opp og se på kvaliteten i praksisene, er det ikke lang tid til ressursene er utarmet. Ved å hente opp gamle teknikker og sette dem sammen med moderne uttrykksmåter, prøver jeg å gi en håndsrekning og viser vei til å knytte disse båndene på en bærekraftig måte. Hele tiden mens bevaringen av økosystemene og naturressursene har hovedrollen.
Jeg utforsker fremdeles materialet som overasker og utfordrer meg hele tiden. Jeg ønsker å få betrakteren til å føle noe. Både ubehag og behag. Materialet kan oppstå som både vakkert og morbid på samme tid. Det er kun ubehandlet lær slik alt lær er, før det blir maskinelt behandlet.
Jeg arbeider med maleri, tegning, collage og foto.
Jeg har bodd og arbeidet i Bodø siden 1968. Jeg er utdannet ved Statens Håndtverk- og Kunstindustriskole(SHKS,nå KHIO) (diplom 1963) og ved Edinburgh College of Art 1967. Cand.Philol (Mastergrad) i kunsthistorie fra Universitetet i Bergen 1992. Jeg har hatt separatutstillinger bl.a. i Det polske Arkitekturmuseet, Wroclaw, Polen; Fylkesmuseet i Murmansk, Russland; Nordic Heritage Museum i Seattle, USA; og Kunstforeningene i Bodø, Oslo, Trondheim og Tromsø, og ved Festspillene i Harstad, Ram Galleri og UKS i Oslo. Deltatt i en rekke gruppeutstillinger, bl.a. i Kina (1979); Royal College of Art, London; i Slovakia; på XII Maleritriennale i Vilnius, Lithauen.
Har jobbet mye med fagpolitikk, bl.a. i styret og jury i NNBK; styret i Nasjonalgalleriet; i Den Nasjonale Jury (Høstutstillingen) i 2 perioder; i Faglig utvalg i Norsk kulturråd. Var leder for Norsk Kulturråds utredning «Nordnorsk Kunstmuseum og høgere kunstutdanning i Nord-Norge» 1980.
Har dessuten drevet med kunstformidling og skrev jevnlig kunstkritikk i avisene Nordlands Framtid og Nordlandsposten i tiårsperioden mellom 1991-2002.
Elin Már Øyen Vister is artist and forager with their base on Røst, South -Westernmost part of Lofoten (Norway/Sápmi). With a broad background in audio and music (as DJ and producer, and in-field recording and radio), they bring an interdisciplinary approach and experience of a multitude of practices to their expression. Már is occupied with listening as life practice and as a way to compose, sense, and experience the world, much inspired by Pauline Oliveros’s Deep Listening philosophy and aesthetic philosophy
Elin Már Øyen Vister is artist and forager with their base on Røst, South -Westernmost part of Lofoten (Norway/Sápmi). With a broad background in audio and music (as DJ and producer, and in-field recording and radio), they bring an interdisciplinary approach and experience of a multitude of practices to their expression.
Már is occupied with listening as life practice and as a way to compose, sense, and experience the world, much inspired by Pauline Oliveros’s Deep Listening philosophy and aesthetic philosophy. Elin Már is concerned with how “the personal is political”, rooted in the local, but simultaneously sensing the global and cosmic perspectives. They research how a place and all its habitants (human/non-human/ mineral/plant/ insect etc)continuously and simultaneously relate back and forth in time; layers of stories; trauma and joy side by side. The research meetings with people creatures and land provide historic, sensory, and emotional material to create works that reflect on -and relate to the socio-political and nature-culture stories of there, and they guide them to find the form; how can I tell this story, care for, potentially contribute to healing and speak to these layers of tensions with aesthetic tools?
Már’s work wishes to break with Western patriarchal hegemonic narratives that have placed the human being in the center and instead focuses on the landscape’s innate stories and knowledge, influenced by indigenous methodologies and indebted to and informed by queer, intersectional, multicultural, and pluriversal understandings of life and the cosmos.
They co-run Røst Artist in Residence, an artist-run workshop, and AIR project, at Skomvær Fyr in Røst. Their ongoing long-term projects include Soundscape Røst and Deconstructing Norwegianness and the collaborative project Pluriversal Radio with Serbian artist Mirco Nicolic and the Swedish artist duo akcg.
Jeg arbeider med grafikk i form av bilder, kunstnerbøker og installasjoner.
Jeg har fordypet meg i tradisjonelle japanske teknikker som vannbasert tresnitt, marmorering, liming av papir på trepanel og bokbinding. I den japanske tresnitt- teknikken mokuhanga trykker jeg for hånd med vannfarger. Jeg forsøker å la materialene og prosessen medvirke til det kunstneriske uttrykket. Bildene kan oppstå i løpet av et øyeblikk, idet papiret møter vannoverflaten eller treplaten. Dette flyktige møtet forberedes gjennom grafikkens møysommelige og tidkrevende prosess.
Jeg er født i Mo i Rana, og etablerte meg også der med grafikkverksted etter endt utdanning. Nå bor jeg i Trondheim, og er en del av atelierfellesskapet Lademoen Kunstnerverksteder.
Jeg er knyttet til landskapet i nord og finner inspirasjon til hvordan jeg kan uttrykke mine opplevelser i kunst og estetikk fra Østen. Her er begreper som naturlighet og spontanitet viktige, og landskapsmaleriet er ment som et middel til å kontemplere over uendeligheten i naturen.
Ernie Roby-Tomic is a technical artist, sculptor, musician, and performer. Based in Tromsø, Norway, he is creating projects, exhibitions, and workshops about art, technology, extraction industries, and fatalism.
Espen Tversland (b. 1970) lives and works in Brønnøysund. Tversland graduated from the Norwegian Academy of Fine Arts 1998-2002. He studied 3d animation and video art under Kjell Bjørgeengen and Dagmar Demming. Tversland has participated and won jury prizes at three different regional exhibitions. He made his debut at the Autumn Exhibition in 2003, and this year is one of the artists selected to participate in the Atomic Exhibition of Northern Norway. In recent years, Tversland's video works have been shown around the world at various film, art and technology festivals; including "Punto y Raya"'s world tour with selected video works in 2018, Besides the screens in Brazil in 2019 and Noosphere arts Rooftop series We are nature in New York in 2021.
He is motivated by science, spiritual experiences, emotions, phenomena, and materials that he collects and processes. He asks big and small questions based on human intervention in nature. The art is process-driven, and the works often take the form of photos and videos.
Eva Bakkeslett er kunstner, kulturaktivist og kurator. Gjennom sine arbeider formidler hun sammenhenger mellom mennesket, naturen og kulturen som en levende organisme. Kommunikasjon på tvers av artsgrenser, bakteriekulturer, og fermentering som prosess og metafor står sentralt og formidles ofte i form av sosialt engasjerte og inkluderende prosjekter.
Eva Bakkeslett har en MA i Arts & Ecology fra Dartington College of Arts i England. Hun har vist sine arbeider, prosjekter og filmer i inn og utland. Eva bor på Engeløya i Nordland. Der driver hun et gjesteatelier med AiR program fundert i kunst og økologisk tenking og handling .
Som kurator har hun satt fokus på forbindelsen mellom kunst og økologi bl.a. gjennom Gentle Actions på Kunstnernes Hus i 2010 og i Repair programmet på galleri ROM, Oslo i 2016-17 og i hennes siste prosjekt The Conference of the Birds.
Fagfelt: (sosial) skulptur, video, performance, grafikk
Glass snakker et universelt språk. Og glassblåsing er et håndverk. Teknikkene er forskjellige fra land, region og person. Jeg har selv jobbet forskjellige steder i Europa og overalt fant jeg den samme lidenskapen hos likesinnede. Etter studiene i Norge og Sverige bosatte jeg meg i Amsterdam for å utvide og fullføre mine kunnskaper og ferdigheter på en målrettet måte. I 2012 fullførte jeg studiene mine ved Gerrit Rietveld Academy i Amsterdam. Samtidig oppdaget jeg min egen måte å jobbe på. Siden 2015 har jeg vært basert i glassbyen Leerdam.
Glass speaks a universal language. And glassblowing is a craft. The techniques differ per country, region and person. I myself have worked in various places in Europe and everywhere I found the same passion with like-minded people. After my studies in Norway and Sweden, I settled in Amsterdam to expand and complete my knowledge and skills in a focused way. In 2012 I completed my studies at the Gerrit Rietveld Academy in Amsterdam. During this same time I discovered my own way of working. Since 2015 I am based in the glass city of Leerdam.
Jeg har arbeidet som billedkunstner siden 1978, som grafiker og tegner, med eget grafikkverksted siden 1984.
Jeg bor i sør-Norge, men med mange generasjoners slektstilhørighet i Gildeskål/ Fleinvær, hyppige reiser i Nordland. I 1977 hadde jeg et opphold i Kunstnerhuset på Svinøya, før avsluttende diplom på SHKS. Diplomoppgaven i tresnitt ble til dels utført på Kjerringøy gamle handelssted, med tema gamle nord-norske eventyr.
I 1999: vandreutstillingen «Bildet og eventyret» i regi av SKINN; som åpnet I Harstad under Festspillene og siden reiste 1 år i Nordland, Troms og Finnmark.
I tillegg til mitt virke som kunstskribent siden 1983 og de siste 10 årene som kurator og kunstkonsulent gjennom KORO, har jeg hele veien vært aktiv som kunstner, mest som grafiker og tegner.
Mine bilder handler ikke så mye om fantasi som å lytte. Et øye og øre innover og et øye og øre utover.
Jeg tenker på mine bilder som porter, innganger til språket imellom. Mange av oss husker det berømte Haiku-diktet om blomsten som faller fra grenen og plutselig stiger opp igjen. Er det en sommerfugl? Trukket inn i øyeblikket, mellom blomsten og sommerfuglen, får vi plutselig tilgang til en del av virkeligheten vi ikke kjente før.
Jeg har opplevd når jeg klarer å være i disse portene en ny sinnstilstand oppstår, en ny kontakt utvikler seg, fordi jeg også er natur.
Mine bilder er porter, instrumenter. De virkelige bildene, er ikke bildene på mine lerreter, men bildene som oppstår i sinnet til de som ser.
Jeg jobber hovedsaklig 2 dimensjonalt. Mine arbeider er ofte sammensatte - jeg arbeider med Tegning, Maleri, Foto og objekter. De har relasjoner til hverandre.
Hanne Lydia Opøien Figenschou lives and works in Oslo and Tromsø. She studied at Nordland Art and Film School, Kabelvåg, Trondheim Academy of Fine Art and The University of Arts, Crafts and Design, Stockholm, Sweden. Her works explore themes of gender and identity through the mediums of drawing, text, and video, expressing a recurrent interest in the blatant and public versus the intimate. Text is employed in installations with narrative themes, as prose in the video works called Video Prose, poetry collected in books or in performance.
The drawings are based on snapshots taken with a smartphone. Immediacy is brought out through time-consuming techniques and blowups effectively distancing them from the digital source. She works mainly with coloured pencils on black paper. In her previous drawings, the masked self-portrait has been a recurring theme with reference to the strategies various cultures employ for expressing identity through covering or uncovering the body. The approach can be seen as expressing the need to claim ownership of the self-portrait, which throughout art history has been the dominion of men. She has also examined violence in close relations, particularly the after-effects of violence.
Her latest works consists of the series The Corona Files, 2021. The drawings explore and visualizes the subjective experience of living during a pandemic. The work Abort Kohort, 2021, a collection of isolated drawings, examines women’s rights, or lack of rights, to make decisions about their own bodies and lives. Travel Kohort, 2020, a collection of six drawings, explores the concept of travelling on different levels. Several of the drawings are presented on free-standing structures in untreated wood. The idea is to bring out a dynamic by composing them together and hinting at the experience of cohort-like situations.
Figenschou has had a large number of exhibitions and received several awards, among them the Weidemann award, the Håkon Bleken award and the jury award at Nord-Norsken in 2015. Her works have been acquired by the National Museum of Art, Architecture and Design, Nord-norsk Museum of Art, the Sparebank 1 Foundation in Northern Norway, Shaanxi Provincial Museum of Fine Arts, Xi’an, China, Trondheim Museum of Art, the municipalities of Trondheim, Oslo, Tromsø and Alta. She was head of The Norwegian Drawing Association for a period of five years and have had other positions in boards and in art political context. Her latest publication are Fire i én, en boksamling. / Four in One, A Book Collection, 244 pages, published in 2020. The volume contains the artist’s complete textual work in a bilingual edition in Norwegian and English published by her own publishing house.
Heidi Kristiansen er utdannet kunsthåndverker og glassblåser. Hun har glassverksted på Engelskmannsbrygga i Henningsvær sammen med kollega Mette Paalgard.
Ina Otzko (f. 1972, Sandnessjøen) er billedkunstner med base i Nord-Norge og Italia. Arbeidene hennes dreier seg om spørsmål om forbindelser, kommunikasjon og tilhørighet – synlig og usynlig. Gjennom en dyp lyttende tilnærming utforsker hun tid, rom og bevissthet. Hvordan vår individuelle og kollektive energiutveksling påvirker våre valg, bringer/skaper endringer i hvordan vi oppfatter og forholder oss til oss selv, andre, våre omgivelser og livet på jorden. Alt henger sammen. Hennes kunstneriske produksjon manifesterer seg gjennom ulike medier, inkludert fotografi, video, lyd, skulptur.
Ina jobber i tillegg som selvstendig kurator, kunstrådgiver og konsulent for privat og offentlig sektor og er registrert i KOROs offentlige kunstregister. Et av hennes prosjekter er den godt mottatte boken, 100 norske fotografer, utgitt av Hatje Cantz, som ble lansert på Fotografie Forum Frankfurt og stilt ut på Den norske paviljongen Drømmen vi bærer på bokmessen i Frankfurt i oktober 2019. Hun er initiativtaker, co. -gründer og direktør for den kunstnerdrevne organisasjonen ArtBase Helgeland 66N. I 2018 var hun den første mottakeren av Kunstprisen Twendeprisen for sine kunstneriske prestasjoner og engasjement innen kunsten. Sertifisert Deep Listening®-lærer siden 2022 fra The Center for Deep Listening ved Rensselaer NY.
Lindahl is interested in the landscape of echoes in the sphere of human thought, and explore culture and value in our time in relation to nature.
Ingeborg Annie Lindahl (b. 1981) develops site-specific installations in various mediums, often working with large-scale chalk-drawings and installations. She explores different variants of the landscape through drawing, both as a research medium, as petroglyphs and vandalism and its position in art history.
In Lindahls work field trips and personal experience materialize into large scale temporary chalk-drawings and installations. Chalk associates with geology, biology and epistemology. It is simultaneously permanent and durational, fragile and dwindling, and manifests changes in how knowledge emerges and the constant transformation of nature, often affected by humans.
Lindahl was one of the pioneering students from Tromsø Academy of Contemporary art and finished her BA in 2010 as she simultaneously took an part time producer management program at Harstad University College. After her BA. she relocated to Bergen, Norway to pursue her Masters of Fine art (2012) at the Bergen National Academy of the Arts.
She has received several adwards including VossaJazz-scholarship and the Per Spilling price. In 2018 she was the first recipient of Critics Award from The North Norwegian Art Exhibition for the pice ‘Uforløst’. Her artistic work has been shown extensively, both nationally and internationally. Lindahl is currently deputy in the board for the Arctic Arts Festival.
She additionally works as an independent curator, art advisor and consultant and is registered in KORO’s public art register. She now lives and workes in Harstad.
Jeg har hatt flere separatutstillinger og deltatt på gruppe- og kollektivutstillinger i inn- og utland. Representert i private og offentlige samlinger i Norge og Sverige. Har hatt flere utsmykkingsoppdrag.
Jeg arbeider med smykker og objekter i vaffelsøm og broderi friteknikk. Materialene er i hovedsak silke og ull. Disse farger jeg med planter, lav, tang og kråkeboller. Jeg har gjennom hele mitt kunstnerskap vært opptatt av tradisjon og fornyelse. Den over 800 år gamle teknikken vaffelsøm er et eksempel på det.
Ingrid Larssen er født i 1962 på Stokmarknes i Vesterålen, der hun også bor og arbeider. Hun er utdannet smykkekunstner fra Gerrit Rietveld Academy i Amsterdam og Statens Håndverks- og kunstindustriskole i Oslo.
Larssen har arbeidet med smykker og objekter i forskjellige teknikker og materialer siden 1987. De siste årene har tekstil vært hennes hovedmateriale. Hun har utforsket og eksperimentert med den gamle broderiteknikken vaffelsøm. Store halsklaver i silke og ferskvannsperler. Svevende objekter inspirert av livet i havet. Utsmykkingen «Rom for alle» til det nye Nordlandssykehuset Vesterålen i 2014 ble utført i vadmel og kråkeboller. Hun har gjennom hele sitt kunstnerskap vært opptatt av tradisjon og fornyelse. Hun har erfaring som kunstkonsulent, kurator og prosjektleder.
I 2016 var hun prosjektleder og kurator for «FEST TRÅDEN broderisamtaler sting for sting» . Her intervjuet hun 5 kvinner fra Vesterålen og 5 fra Øst-Island i alderen 70 til 95 om deres liv og forhold til brodering. Prosjektet endte i katalog på norsk og islandsk, og utstillinger på Sortland og Egilsstadir. I 2017 samarbeidet hun med arkeolog Birgit Lund i prosjektet «Løse Tråder» hvor hun lot seg inspirere av historien og sagnet om den islandske nasjonalskatten Alvekoneduken fra Bustarfell. I 2018 ble hun som en av tre norske kunsthåndverkere invitert med to verk til biennalen HOMO FABER – crafting a more human future som ble arrangert i Venezia. I sin siste separatutstilling Det magiske havet sommeren 2021 viste hun 10 nye havobjekter hvor hun hadde plantefarget og brodert vaffelsøm på silkeorganza. Utstillingen ble vist på Bornholm Center for Kunsthandværk, DK.
Statens garantiinntekt for kunstnere siden 2011.
Ingrid Larssens arbeider er innkjøpt av bl.a. UD Den norske ambassade i London / Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, Oslo / Nordnorsk Kunstmuseum, Tromsø / Kunstindustrimuseet, Oslo / Nordenfjelske Kunstindustrimuseum, Trondheim.
Hun har hatt en rekke separatutstillinger i inn- og utland.
Jeg er tekstilkunstner og bor og arbeider i Bodø. Jeg jobber med tekstile materialer, hovedsakelig veving, i et abstrakt formspråk.
Min praksis har bestått av vevde tekstiler hvor utforskingen av materialet og håndverket har vært en viktig del av prosessen.
Etter hvert tok arbeidene form av enklere tekniske problemstillinger og fargen ble det sentrale i uttrykket. Jeg farger renningstrådene før jeg setter opp veven. Partier som ikke skal ha farge blir reservert ved surring og knyting. Bare en liten del av tekstilen er vevd, resten er hengende tråder.
I work as an interdisciplinary performing artist mainly using movement, sound and text as tools for exploring our surroundings. My work takes place in spaces chosen specifically for their atmosphere and context. The audience is often invited to activate their imagination and bodies through tasks, scores and subtle ways of participation.
Ingvild Isaksen is a performance-maker and scenographer whose work investigates chosen surroundings through movement, scores, humour, senses and multiple ways of participation.
She is also one of the four artists behind the artist-run festival Sånafest, and half of the choreographic duo A MasIng together with the Italian dance artist Masako Matsushita, as well as a performer in the Oslo-based interdisciplinary Theater F run by Pernille Mercury Lindstad.
Ingvild lives in Stamsund, Norway. She holds an MA in Scenography from the Norwegian Theatre Academy in Fredrikstad (2020), a BA in Dance Theatre from Trinity Laban (2012), a 2-year curatorial study in fine arts and design from the College of Oslo (2009) and a 1-year pre-study in dance from Bårdar Academy (2004).
Irena Jovic har sin kunstneriske bakgrunn fra Odd Nerdrum og L´École des Beaux-Arts de St. Etienne, Frankrike. Hun har en Cand. philol. Hovedfag Kunsthistorie fra Universitetet i Oslo. Hennes produksjon er i hovedsak tematisk tredelt: Nordland, Spitsbergen og menneskeskildringer i naturen.
Stedspesifikke prosjekter, skulptur, installasjon og uterom.
Samarbeid og samhandling med mennesker i prosjektene bidrar med utfyllende blikk som setter prosjektarbeidet inn i kontekst. Milepælene underveis, faser i prosessen, kan ses på som selvstendige arbeider i prosessen og er vel så viktig som et ferdig resultat.
Bor og jobber i Tromsø med utdanning fra Firenze, Nordland kunst og filmfagskole og kunstakademiet i Trondheim innen skulptur, installasjon og uterom. Jeg jobber med planter og vegetasjon og undersøker endringer av form og tilstander gjennom ulike stadier. Prosjektene er stedspesfikke, temporære og forgjengelige og går over tid, der klima, natur og vekstsykluser bestemmer varigheten.
Samarbeid og samhandling med mennesker i prosjektene bidrar med utfyllende blikk som setter prosjektarbeidet inn i kontekst. Milepælene underveis (ulike faser av prosjektene) kan ses på som selvstendige arbeider i prosessen og er vel så viktig som et ferdig resultat. Støtte fra kunnskapsbærere, forskning og vitenskapelige institusjoner utgjør kjernen i gjennomføring av prosjektene.
Prosjekt "From Seed to Sim, er et resultat av samarbeid med Pikene på broen i Kirkenes. Prosjektet handler om spesifikke planters evne til å akkumulere tungmetaller fra forurenset grunn. I Kirkenes ble metall fra planters opptak i et industriområde ved Sør- Varanger gruver omdannet til en skulptur. Prosjektet ble presentert på Terminal B i 2023. Jeg jobber med prosjektet Bark, kortreiste materialer- varig viten. Med utgangspunkt i tradisjonelt skoltsamisk barking utforskes materialet med samtidens blikk i et samarbeid med Venke Tørmænen, skoltsamisk duojar og Kjellaug Isaksen, sjøsamisk duojar.
Maleri,Tegning, Grafikk,Foto
Ivar Dillan -Arbeider i "Galleri F16
Ivar Dillan er født i 1939 i Bodø, der han også bor og arbeider som kunstner. Han har studert musikk ved universitetet i Oslo. Som billedkunstner er han autodidakt. medlem TF, NNBK og LNM
Dillan har hatt mange separatutstillinger og er innkjøpt av flere offentlige og private institusjoner, som Norsk Kulturråd, Nordnorsk Kunstmuseum og Norrbottens Museum i Luleå, div samlinger: Bodø Kunstforening, Rana Kunstforening, Arendal Kunstforening m.m
Ivar Dillan er maler i den modernistiske tradisjonen. Hans bilder har et sugererende og ekspresjonistisk formspråk. Fargen, bevegelsen og dynamikken mellom linjer og formflater kan minne om musikk.
Dillan interesserer seg for utøverne, den umiddelbare stemningen i et konsertlokale og hvordan man kan uttrykke dette malerisk.
Han fanger personkarakterene på en karakteristisk måte. Kritikk av bildet over etter deltagelse i Nordnorsk Kunstutstilling 2010.
Kjent for sine analoge verker og å fremme verdien av å saktne ned.
Nilsen skaper et kontemporært uttrykk gjennom historiske fotografiske prosesser, som kollodium våtplate fotografi (1851). Dette i en søken etter å skape et brudd med dagens primære teknologi for å jobbe langsommere, manuelt og i konstant dialog med materialiteten i bildet.
Inspirert av sosiale, miljømessige og sosiale tendenser i tiden har hennes bilder, tekster og foredrag gitt en introduksjon til termen "Langsomt fotografi".
Nilsen publiserte termen "Det langsomme fotografiet" først med en installasjon bestående av fem håndlagde kollodium våtplate fotografier på glass og på metall ved Den 67. Nordnorske Kunstutstilling i 2013. Deretter, i en separatutstilling ved Nordnorsk Kunstnersenter samme år, ble også boken Through a Glass, Darkly publisert. Denne inneholddt våtplater fra utstillingen samt teksten "Det langsomme fotografiet - i bevegelse".
I prosjektet JEG ER jobbet Nilsen med temaet demens i samarbeid med Nasjonalforeningen for Folkehelsen. Hun nærmet seg temaet med å jobbe som pleieassistent og flyttet deretter inn på bo- og behandlingssenteret med sitt antikke kamera og mobile mørkerom for flere måneder. Her jobbet hun veldig nært med beboerne, familiene deres og de ansatte.
Mamma, fotograf, akademiker, pedagog, yogalærer og veileder i stressmestring.
Johanne Seines giftet seg og byttet etternavn fra Svendsen til Nilsen i 2018.
Hun bor og jobber i Lofoten.
Billedkunstner som er født i Emmen, Nederland. Kom til Norge i 1983, studerte på Statens kunstakademie fra 1983 til 1986. Fra 1986 til 1990 arbeidet og underviste han på kunstskolen i Kabelvåg. Fra 1990 bor, og arbeider han i Berger,Svelvik.
Jurjan Kuil har vært opptatt av landskap siden 80 tallet. Et tema har har behandlet med forskjellige teknikker, han bruker fotoapparatet som skisseblokk og idebank.
Jurjan Kuil jobber i de tidligere arbeider med utgangspunkt i det nederlandske landskap hvor geometrien er framtredende så vel i landskap som i kunsten. Bildene hans forsøker også å framkalle noe av det sublime som kjennetegner tidlig romantisk kunst som for eksempel hos Casper David Friedrich og til dels hos Barnet Newman.
Bildene beveger seg ofte mellom illusjon og virkelighet. I fotomontasjene blir ofte tyngdekraften opphevet. Dette er et viktig element i transformasjonen fra realistisk fotografi til abstrakte bilder.
I senere maleriserier jobber han fremdeles med to typer billedsprog på samme lerret. Her er det referanser til både den nederlandske landskapstradisjon fra Ruysdal til moderne malere som Mondriaan, Palermo, Hofmann og Albers. Dette var billedskapere som nettopp var ute etter å finne generelle koder for den flytige visuelle verden. De siste årene har han jobbet hovedsaklig med fotografi og grafikk.
«Jeg har alltid levd i og med kunst, alle slags kunst. Tidlig fikk jeg innsikter og egne erfaringer av kunstens mangfoldighet - det poetiske under. Følte at alle «kunstene» kom fra samme kilde, med rytmen som felles hjerte. Og opplevde, på en avgjørende måte, at det egentlige i kunsten alltid har med det tidløse å gjøre - billedmessig, poetisk, musikalsk.
Det visuelles innerste kvalitet, den uttrykkskraft som form, farve, flate, rom osv. bærer inne i seg - og som kan forløses i kunstnerisk gestaltet form, med befriende kraft. Dette rører ved tidløse uttrykk - det ordløse innom oss - spontant tilgjengelige og krevende på samme gang.
Jeg vil gi dette ordløse form i bildets uttrykk - menneskets lengsel etter frihet og mulig sanning - håpet om det dypest humane.»
Kari Vevle jobber med billedvev og bor i Bodø.
Marmorskulpturer skapt av marmor fra Fauske og Salten. Til det private og offentlige rom. Marmor kan brukes til kunst, kunsthåndverk, interiør, arkitektur og hager m.m.
Både som billedkunstner og forfatter har Mathisen formidlet samisk kultur, natur og identitet. Han har vært opptatt av uretten den norske stat har begått overfor den samiske befolkning gjennom kolonialisme og fornorskingspolitikk. Også internasjonalt har han vært brobygger og særlig må trekkes frem hans store prosjekt innen kartografi. Allerede på 70-tallet viste han bokstavelig vei, han ble en veiviser som satte Sápmi på kartet. Hans kart med samiske stedsnavn, motiver, symboler og ornamentikk fra samisk kultur har vært viktige identitetsmarkører for samer utenfor de samiske kjerneområdene.
Sihke govvadáiddáriin ja girječállin lea Elle-Hánsa ovdanbuktán sámi kultuvrra, luonddu ja iešdovddu (identitehta). Su beroštupmi leamaš boasttuvuođaid birra maid norgga stáhta lea dahkan sámi álbmogii kolonialismma ja dáruiduhttinpolitihka bokte. Maiddái riikkaidgaskasaččat lea son leamaš láidesteaddji ja namuhuvvot ferte su stuorra prošeakta kartografiija ektui. 70-logus jo čájehii son geainnu, ja šattai ofelaš guhte bijai Sápmi kártii. Su kárttat main leat sámi báikenamat, govat, symbolat ja hervenmállet sámi kultuvrras leamaš dehálaš identitehtamearkkat sámiide olgobeale sámi ássanguovlluid.
Mathisen utdannet seg ved Statens Håndverks- og Kunstindustriskole 1971-73, malerlinjen, og ved Statens Kunstakademi 1973-1979, maleri og grafikk. Han debuterte med to bilder på Nordnorsken i 1969, og året etter på Høstutstillingen med bildet Máná niehku stáluin, eller Barnedrøm på norsk. Mathisen er særlig kjent for sine tresnitt og runebommeserien Frå en sfære til den neste, Trommens tid, Strid og Formalisering (1994-1995) fremstår som hovedverker innen hans grafikk. Mathisen har i tillegg arbeidet med akvarell, maleri, tegning, fotografi, skinn og bokbinding. I 1978 ble Sámi Dáidujoavkku/Samisk Kunstnergruppe stiftet, og Hans Ragnar Mathisen var en av initiativtakerne. Gruppen fremmet politiske og kulturelle samiske rettigheter og endret stereotype forståelser av samisk kunst.
Det første kartet med tittelen "Sápmi", ble trykt i 1975, uten synlige riksgrenser, og består av 952 samiske stedsnavn. Hittil har han laget nærmere 45 kart fra mange områder innenfor Sápmi. I 2017 deltok han på Documenta 14 i Athen og Kassel med to grafiske verk og seks håndtegnede kart over Sápmi. Hans Ragnar Mathisen er en stadig aktiv kunstner og han ferdigstiller stadig nye prosjekter. I 2020 fylte han 75 år og feiret samtidig sitt 50-årsjubileum som kunstner. I løpet av denne tiden har han hatt 112 separatutstillinger, i tillegg til mange andre utstillinger og utsmykkingsoppdrag.
Mathisen er innkjøpt av en rekke institusjoner: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design (Nasjonalgalleriet), Nordisk Ministerråd i København, De Samiske Samlinger i Karasjok, Troms Fylkeskommune, Riksgalleriet, Nordnorsk Kunstmuseum, Universitetet i Tromsø, Samisk Kulturråd og Norsk Kulturråd.
Utdannet ved SHKS (nå KHIO), diplom i tekstil/stofftrykk -71. I tillegg til tekstil jobber jeg med maleri, tegning og grafikk. Født og oppvokst i Tønsberg, bosatt i Nordland siden -73, i Bodø siden -78.
Maleri, grafikk, tegning, keramikk
Kjersti Isdal har hovedfag fra Kunsthøgskolen i Bergen. Hun er fra Nordhordland, og har bodd perioder i Lofoten, Nordland. I sine arbeider er hun opptatt av hvordan mennesker formes av landskapet - og landskapet formes av mennesker. Sentralt er hvordan dette kommer til utrykk gjennom myter, sagn og fortellinger. Isdal arbeider med teknikker innen maleri, grafikk, tegning og keramikk, hun har illustrert og utformet flere billedbøker.
Kristin Tårnes er billedkunstner og filmskaper. Hun bor og jobber i Tromsø.
Jeg lager tresnitt preget av landskapet i Lofoten og sjøfugl.
Kreativitet har ingen metodiske grenser. Jeg arbeider med forskjellige metoder som maleri, tegning, tidsbaserte medier og fotografering
Født på Island. Utdannelse innen kunst, maleri og tidsbaserte medier på Island, Nederland og Storbritannia. Utstillinger i flere land gjennom årene. De siste årene har vært opptatt av utdanning som en form for kunst og kommunikasjon.
Mitt hovedfokus har gjennom mange år vært nordområdene, fra Nordvest-Russland til Alaska, der jeg har gjort avgrensede undersøkelser av forholdet mellom menneske og natur. Med utgangspunkt i stedet, levesettet og mytologien søker jeg å få frem skjulte fortellinger. Det holistiske synet på naturen som en kontrast til et kommersielt basert syn på naturen. En kunnskap som holder på å gå tapt som et resultat av de endringsprosessene som finner sted. Med min bakgrunn i etnologi og film/foto står kulturarv sentralt og som billedkunstner søker jeg et bygge fortellinger som nærmer seg poesi i sin forenklede kompleksitet.
Marianne Bjørnmyr (f. 1986) bor og jobber som billedkunster i Bodø. Marianne fullførte i en mastergrad i fotografi fra London College of Communication i 2012.
Marianne jobber i sin praksis med undersøkende kunst hvor sentrale temaer omhandler vår oppfattelse av fotografiet som en tilnærming til virkeligheten. Gjennom teoretiske og praktiske eksperimenter rundt fotografisk presentasjon undersøker hun problemstillinger som angår vår oppfattelse av visuelt materiale, hvor presentasjonen av fotograiet er satt opp mot vår forståelse og tolkning av bildemateiriale. Mariannes arbeider omhandler på sine vis fotografiet og dets ”ubrukelighet”: umuligheten av å fotografere noe tilbake i tid og umuligheten av å bruke fotografi som dokumentasjon på hendelser som aldri har hendt.
Marianne’s arbeid har tidligere blitt stilt ut nasjonalt og internasjonalt blant annet på Høstutstillingen, Den Nordnorske Kunstutstilling, Daniel Blau London, Kunstquartier Bethanien Berlin and Aldama Fabre Gallery, Bilbao. Hun har publisert bøkene ‘An Authentic Relation’, ‘Beneath the Salt’ and ‘Shadows/Echoes’, og vært representert i fotobok samlinger og messer i Tokyo, Paris, Amsterdam, London, Roma og Wien.
I 2018 og 2019 mottok Marianne et ett-åring arbeidsstipend fra Norske Billedkunstneres vederlagsfond, og i 2016 mottok hun et to-åring arbeidsstipend for yngre, nyetablerte kunstnere.
I 2017 startet Marianne, i samarbeid med Dan Mariner, Atelier NOUA i Bodø.
Nina Beyer (Født 1971) bor og arbeider i Lofoten. Hun er utdannet fra Kunsthøgskolen i Bergen (93-98). Det er maleri som er hennes hovedmedium, men hun arbeider i perioder også med grafikk og andre teknikker.
Bildene er en naturlig erkjennelse av noe jeg vil uttrykke. Jeg arbeider intuitivt, uten skisser eller planer, og lar prosessen styre det maleriske forløpet. Det ikke forutsigbare og overraskende, som plutselig oppstår i prosessen, er mye av drivkraften. Jeg forholder meg til maleriet som et rom for samtale og refleksjon rundt det emosjonelle og eksistensielle. Med farger, stofflighet, lys og kontraster undersøker jeg maleriets lagvise muligheter for billeddannelse – som språk, metafor og materie.
A classic goldsmith education lies at the bottom of my artistic work. My passion for craftsmanship survived while I challenge the roles and prospects of jewelry, widen its boundaries towards sculpture and installation. I work in various materials provided by objects found at garbage places, flea markets, cheap shops or discarded in nature; objects suggesting visualizations of perceptions and associations. It is a playful exploration of the formability of unknown materials in combination with familiar metals.
Philipp Spillmann, born in 1977, completed a classical goldsmith apprenticeship including studies at Schule für Gestaltung in Zürich, Switzerland. He moved to Norway in 2001 and became a member of the Norwegian Association of Arts & Crafts in 2011. He has participated in national and international exhibitions focusing on art jewelry and objects, and he has recently developed art for public spaces. His work is part of the permanent collections of the Art Museum of Bergen – KODE, the National Museum of Art, Architecture and Design in Oslo and the North Norwegian Art Museum in Tromsø, Norway.
Sarah Elise Gerats bor og arbeider på Svalbard.
Foto, Performance, Video.
Siden 1994 har jeg blåst glass, jeg elsker det! Jeg liker materialet med de fantastiske variasjonene og utfordringene det innebærer. I 2002 startet jeg Blåst som er et glassblåseri i Tromsø sentrum og her blir drømmer til kunst og virkelighet. Jeg lager både større installasjoner, spesialproduserte prosjekter og serier av glass til hverdag og fest.
Jeg jobber hovedsaklig med de materialene jeg har rundt meg. Det kan være pinner eller myrull eller et arkeologisk verk fra 1956. Jeg forsøker å ikke forstyrre materialet for mye når jeg arbeider med det, men heller finne en form for materiallogikk eller egenvilje hos materialet.
Jeg jobber med utgangspunkt i den samiske designtradisjonen jeg vokste opp i. I denne tradisjonen fikser man selv de problemer som måtte oppstå i hverdag og arbeid, med de materialer og den kunnskapen man har for hånden. Dette kan være å konstruere og bygge et tørkebur for reinhjerter, en gjerdereparasjon, en luovvi, ei flytebrygge med landgang der flo og fjære er stor, eller noe som hindrer ytterdøra å slå igjen. De materialene man har samlet på seg, den kunnskapen man har eller mangler, naboens kunnskap, stedet, været og årstiden bestemmer resultatet.
Det finnes en midlertidighet i det ferdige resultatet, for når flytebryggen etter flere år ikke lengre behøves, tas den opp, og materialene går igjen til lagring for senere å brukes i nye strukturer. Det er sjelden man gjør unødvendige endinger i materialet, for kanskje trenger ikke akkurat denne lyktestolpen, som nå holder landgangen på plass, å være riktig så lang, men den trenger egentlig heller ikke å være kortere, for hva med neste struktur, kanskje trenger man en så lang pinne da.
Det estetiske resultatet både i designtradisjonen jeg vokste opp i, og i min egen praksis, er preget av materialene man har for hånden. Det er de som gir resultatet. Jeg forsøker å finne materiallogikken i det jeg jobber med, uten å endre, lime eller skru, for da låses strukturen i én form og kan ikke lengre bli noe annet. Den flyten fra struktur til struktur som finnes i tradisjonen, den må også være tilstede i mitt arbeid.
Sissel Aurlands arbeider omhandler dualismen mellom bevissthet og eksistens, subjekt og objekt. Hun utforsker forholdet mellom kroppen, bevisstheten og verden i tverrfaglige uttrykk gjennom tegning, maleri, skulpturelle installasjoner, grafikk, keramikk, lyd og land art. Hennes interesse for filosofiske betraktninger knyttet til tid og vår menneskelige eksistens virker inn i hennes kunst.
Sissel Aurland er født og oppvokst i Harstad (f.1966), og har siden 2015 vært en del av kunstnerfellesskapet KunstSkansen på Blaker.
I tillegg til egen kunstnerisk praksis er Sissel del av kunstnergruppen SEFF! sammen med to kunsthåndverkere. Gruppen ble startet i 2017 og jobber stedsspesifikt og tidsbegrenset i prosjekter, med tematikk knyttet til ulike aspekter av opplevelsen av å være menneske.
Sissel Aurland jobber også som kurator og kunstkonsulent ifbm kunst i offentlige rom.
Jeg er en kunstner som bor og arbeider i Tromsø.
Jeg arbeider med tegning – fargeblyanter på papir.
I arbeidene mine er jeg opptatt av å forsterke det å se - gjøre det å se til en aktiv prosess gjennom å tegne. Tegning gir en subjektiv fortolkning som kan vise en større kompleksitet i det tilsynelatende ubetydelige eller hverdagslige, det som ofte overses men utgjør en visuell ramme og påvirkning i det livet vi lever. I tegningen ønsker jeg å velge ut og forsterke oppfattelsen av de inntrykkene omgivelsen gir. Jeg ønsker å gjøre betydelig det ubetydelige, fremheve det oversette, det som kan fremstå som mindre viktig – se litt til siden for det som står i sentrum. Det er en interesse for periferien, det andre. Gjennom tegningen oppdager jeg nye rom, deler av rom, rom jeg har oversett, jeg oppdager mer og mer. Det er det å se det nye, det andre, som stimulerer å driver arbeidet mitt framover.
I 2014 fikk jeg Statens 10-årige arbeidsstipend for etablerte kunstnere. Jeg er innkjøpt av Nordnorsk Kunstmuseum, KORO, SpareBank1 Nord-Norges kunststiftelse, Troms Fylkeskommune, St. Olavs Hospital. Jeg har hatt separatutstillinger ved blant annet Oppland Kunstsenter, Tegnerforbundet, Nordnorsk Kunstnersenter, Tromsø Kunstforening, UKS. Jeg har vært med på er rekke gruppeutstillinger og deltatt flere ganger på Høstutstillingen.
Solveig Ovanger utforsker fiskeskinn med teknikker brukt av naturfolk. Med møysommelig bearbeiding blir det vi i dag betrakter som avfall til skulpturer i ulike format, gjerne kombinert med andre materialer.
Stein Henningsen er performancekunstner som bor og arbeider på Svalbard. Siden 2005 har han presentert sine verker på ulike biennaler, festivaler og event i Skandinavia, Europa, Nord-Amerika og Asia. Henningsen er sterkt påvirket av fotografiet som tradisjonelt medium, og tenker ofte på sine performance som levende bilder og visuell poesi.
Hans arbeider tar opp politiske, sosiale, økonomiske og klimaspørsmål i en moderne kontekst Hans første store verk ble produsert i 2005, da han turnerte Europa med "Crosses of Liberty» (Performance og installasjon), en mindre militær kirkegård med eksakte reproduksjoner av de hvite amerikanske marmor-korsene vi kan finne i Normandie (www.crossessofliberty.com).
Henningsen ønsker å skape engasjerende bilder som gir gjenklang hos publikum over tid— for å få dem til å reflektere over deres medvirkning til globale spørsmål. Han arbeider for tiden med flere nye store prosjekter som vil fortsette å ta opp spørsmål som fokuserer på vår planets nåværende tilstand.
Nyere arbeider har fokusert på klimaendringer og utfordringene vi står overfor, og ettersom han faktisk bor i Arktis, ser han realiteten av disse utfordringene hver dag. «I dag lever vi med resultatene av de valg våre forfedre gjorde. Når vi nå vi legger grunnlaget for våre barn og fremtidige generasjoner, er det helt avgjørende at vi tar kloke valg for hvordan vi skal leve og styre oss selv.»
Henningsen har et stort ønske om å dele sine erfaringer i Arktis med andre kunstnere og å øke bevisstheten om hvor raskt forandringene i Arktis nå skjer. Ett skritt har vært å invitere kunstnere til å oppleve det virkelige Arktis, for i sin kunst å vise verden dens unike egenart og skjønnhet. For det formål opprettet han i 2015 Arctic Action International Live Performance Festival (https://arcticaction.info). Han kurerer selv festivalen og invitert performance-kunstnere fra Skandinavia og resten av verden til å lage verk som er inspirert av landskapet. www.arcticaction.info
Jeg er en samisk kunster, fotograf og forfatter som bor i Čáhcesuolu/Vadsø. Jeg er opptatt av både strukturer og former i landskapet, samt detaljer i materialene jeg fotograferer.
Jeg er en samisk kunster, fotograf og forfatter som bor i Čáhcesuolu/Vadsø, Finnmark. I mitt arbeid vektlegger jeg det arktiske livet og den samiske kunsten og kulturen. Jeg er autodidakt og gjør både fotooppdrag og egne kunstprosjekter. De siste utstillingene jeg har vært representert på, er jubileumsutstillingene til NNBK i Kirkenes, Tromsø, Bodø og Harstad (2021) , Fotografiets Dag på Preus Fotomuseum august 2021, Sápmi Samtid på Galleri A i Oslo og Let the River flow, kuratert av Oca og vist i Oslo, Sør-Troms, Stockholm og Karasjok 2018-2020. Jeg deltar på åpningsutstillingen Jeg kaller det kunst på det nye Nasjonalmuseet i Oslo i 2022. I det siste har jeg begynt å også jobbe med pels, hår, tekstil og plast.
I am Sámi photographer, artist and writer based in Čáhcesuolu/Vadsø, Finnmark. My work has an emphasis on Arctic life and Sámi arts and culture. I am self-taught, and do both commissioned photographic work, and my own projects. The last exhibition I had works in was the NNBK’s anniversary exhibitions in Kirkenes, Tromsø, Bodø and, Harstad , Fotografiets Dag at Preus Fotomuseum august 2021, Sápmi Samtid at Galleri A in Oslo and "Let the River flow", curated by Office for Contemporary Art Norway (OCA), and shown in Oslo, Sør-Troms, Stockholm and Karasjok 2018-2020. My next is the opening exhibition “Jeg kaller det kunst” at the new Norwegian National Gallery in Oslo, 2022. Lately, I have also started working with fur, hair, fabric and plastic.
Fargerike-livsbejaende og ekspressive bilder(Dans-musikk og naturtoner)
Samt fabulerende tegninger
Arctic landscapes, surrounding sounds, mythologies, and sound choreography are some of the inspirations that shape the works by the Norwegian composer and interdisciplinary artist Tine Surel Lange (b. 1989, Vesterålen, Norway). Based in Lofoten, Northern Norway, her work is rooted in organic material – with a focus on listening, space, and how connotations color how we listen and experience art. Lately, she has been focused on 3D-sound, sounding objects, sound for scenic productions, and creating conceptual works for sound and image – fascinated by magical realism and the coming doom of the human race.
Surel Lange’s works have been presented in Europe, North America, and Asia. She’s been working with electro-acoustic compositions at institutions like CCRMA (US), EMS (SE), Notam (NO) and MISC (LT).
She has worked with musicians and ensembles like asamisimasa (NO), aksiom Ensemble (NO), Alpaca Ensemble (NO), BIT20 (NO), Collective Lovemusic (FR), Chordos String Quartet (LT), Jakob Bangsø, Lydenskab (DK), Oslo 14 (NO), Marco Fusi (IT), MolOt (RU), Siggi String Quartet (IS), SISU Percussion Ensemble (NO), and Parallax (NO).
Her works and installations have been performed/presented at festivals like Arctic Art Festival (NO), Barents Spektakel (NO), Berlin International Guitar Festival (DE), Borealis (NO), Cellolyd (NO), DruskoManija (LT), Echofluxx (CZE), Glowing Electronics (SE), Greenlight District (NO), Frequenz – Festival der Klangkunst (DE), Lofoten Sound Art Symposium (NO), MOXsonic Missouri Festival for Experimental Sonic Arts (US), Nordic Music Days (DK/IS/FI/NO), Only Connect(NO), PureGold (UK), Svensk Musikvår (SE), The Symposium on Spatial Sound Arts (KOR), Ultima Oslo Contemporary Music Festival (NO), and UNM (SE/FI/NO).
Surel Lange has made sound for several dance performances: Holding Position, You might like me better if we sleep together and Until We Meet Again by choreographer/dancer Thomas Voll (NO), Is There by choreographer/dancer Thanh Chung Nguyen (VN), and choreographer/dancer Jun Boram (KR) with performances in South Korea and Singapore, and White String with choreographer/dancer Irina Demina (RU/DE) and tango guitarist Patricio Crom (AR) with performances in South Korea.
Surel Lange has had solo exhibitions at Arctic Arts Festival (NO), Lydgalleriet (NO), Galleri Ariblå (NO), and participated in several group exhibitions in Norway and South Korea.
Jeg er maler. Hovedmedier er akvarell og mixed media.
Medlemskap i NBK og NNBK
Jeg liker å arbeide på større flater med en begrenset palett. Motivene finner jeg i naturen rundt meg. Det er lyset og atmosfæren i et landskap som interesserer meg, og bildene mine blir ofte litt abstrakte. Vannmediet er krevende. Jeg bruker teknikken med lag på lag med tynne laveringer, og prosessen for meg fram til ferdig verk er derfor langsom og tidkrevende.
I am a painter. My media are watercolour and mixed media. I like working in larger formats with a limited palette. My paintings are semi-abstract. It is the light and the atmosphere in a landscape that interest me. The watercolour medium is challenging. My technique is slow and laborious. I try to control the medium through the painting process by applying numerous thin coats of paint.
Memberships NBK/NNBK Norwegian Association of Visual artists
Jeg arbeider med malerier, akryl på lerret. Inspirasjon til mine bilder finner jeg i den nordnorske naturen rundt meg. Fargene er det som betyr mest for meg. Uttrykket mitt er figurativt, ofte er det to bilder i ett, naturen sett innenfra gjennom en åpen dør .
Utsmykningsoppdrag : Sortland hotell, Melbu skole, Unn Tromsø, Pingvinhotellet Tromsø, Tromsø nye helsehus. Utstillinger: Flere separatutstillinger i Oslo, diverse kunstforeninger rundt om i landet, Galleri Nord-Norge. Har eget galleri på Lihallen Kulturgård i Sigerfjord, Sortland.
Trygve Luktvasslimo jobber mest med film og er bosatt på Valberg i Vestvågøy.
Trygve Luktvasslimo (1978) er kunstner bosatt på Valberg i Lofoten. Han har en mastergrad fra Kunstakademiet i Malmø (2006), en utdannelse som inkluderte et utvekslingsår til Edinburgh College of Art. Fra 2007-12 arbeidet han med base i Berlin og senere Lisboa 2012-16 hvor han produserte en rekke performancer, fire filmarbeider og ga ut diktsamlingen Primitive rim.
Luktvasslimos nyeste arbeid er det underholdende hørespillet Mulighetsperleporten (2021) som kan kjøpes her: https://omdommekaos.no/
Luktvasslimo er Festspillene i Nord-Norges Festspillprofil i 2022 og 2023, hvor hans nye film om en Bitcoin-gruve i Lofoten får premiere i 2023. https://vimeo.com/592180178/01ece43aa7
Luktvasslimos novellefilm Den veganske tannbørsten hadde sin premiere under Lofoten internasjonale kunstfestival 2019. Samme år ga han ut sin andre bok Mudstone som en del av den australskkuraterte bokserien A Published Event.
Arbeidene hans har vært vist på gallerier, i museer og på festivaler, i inn- og utland. Her i utvalg:
Nordnorsk kunstmuseum, 2021; Oslo kunstforening (solo), 2021; Mudstone/A Published Event, 2019; LIAF Lofoten International Art Festival, 2019; Rogaland kunstsenter, 2018; Stamsund Theatre Festival, 2018; Amatør av Dag Johan Haugerud og Kjartan Helleve, 2018/19; KUIR Bogota, 2017; Nordnorsk kunstnersenter (solo), 2016; De Appel Arts Centre, 2015; Den Frie Centre for Contemporary Arts, Copenhagen 2016; Festspillutstillingen, 2015; Tromsø International Film Festival, 2015 (At Kurant); Contemporary Art Centre Vilnius, 2014; W17/Kunstnernes Hus, 2014; Petter Dass-museet, 2014; Ze Dos Bois, Lisboa, 2014/2013; Sami Centre for Contemporary Art/Luleå Konsthall, 2013; Loose Holes - Portuguese Festival of queer Performance, 2013; Tromsø kunstforening, 2012; Nikolaj Kunsthal, Copenhagen 2011; HAU 1 Berlin, 2009; Pavilion Unicredit, Bucharest, 2009; Galleri Signal Malmö (solo), 2008 & 2004, Henie Onstad Art Centre, 2004.
Luktvasslimo har vært residenskunstner ved Cité des Arts, Tasmanian College of the Arts og W17/Kunstnernes hus.
Photographer/artist based in and working in the Arctic
Through different approaches and projects, I try to understand my own social, cultural and psychological connection to the world around and within me.
Like most Western people, I am also restless and feel a need to belong. By knowing my own story, I can also understand and know others.
My works are direct, they reflect reality as I feel and experience it. I am trying to create an order in this existence. I'm searching for the essence of the moments, the point between total chaos and sublime harmony.
My work is searching for elements and moments that reflects universal, inner psychological landscapes. In these landscapes I find my identity
BA-degree in photography from Brooks Institute, California. Projects and exhibitions throughout Europe, made several books, collaborations with musicians and writers, commissions and been on the board of NNKS and Nordland Academy of the arts, received a series of grants.
