«Jeg er en samler. Har alltid vært det. Steiner, klistremerker, figurer av forskjellige slag, tegneserier, og nå i voksen alder, planker, pinner og tekstiler for det meste.»

Hva er det ved en pinne som gjør at den må bli med hjem? Formen, fargen, stedet den lå? Hos Geir Backe Altern har samlertrangen fulgt med fra barndommen og inn i kunsten. Denne høsten kommer verket Pinner fra landet (og utlandet) til Nordnorsk kunstnersenter, sammen med noen utvalgte planker fra samlingen Planks of my life. De får plass i flybagasjen nordover. Andre planker venter allerede i Svolvær, samlet i byen og omegn under et besøk i mai.

Med tekstiler og tau inngår materialene i det Backe Altern kaller «stedsspesifikke snekkerier». Han ser seg omkring, setter sammen og tilpasser arbeidet til det han har foran seg. Plankenes lengde og form preger byggverket, som utvikles i møte med rommets arkitektur. Feil og tilfeldigheter kan bli noe å arbeide videre med. Planene kan forandres helt frem til åpningen. Det som oppstår, hører til dette rommet og blir ikke bygget opp igjen.

Kunstnerskapet beskriver han som en evig dérive, en reise i tilfeldigheter og innfall, styrt av farger, objekter, steder eller arkitektur som fanger oppmerksomheten. Begrepet er knyttet til situasjonistene, en internasjonal bevegelse som fra 1950-tallet forente kunstnerisk eksperimentering med radikal samfunnskritikk. Gjennom vandringer som brøt med hverdagens faste ruter, undersøkte de hvordan byen påvirket menneskers bevegelser og handlinger. Leken var også sentral i ønsket om at mennesker skulle kunne være med på å forme sine egne omgivelser og liv. Hos Backe Altern finnes en beslektet interesse for å oppdage og prøve ut andre muligheter i det som allerede omgir oss.

Skogen har lenge vært et interessefelt i kunstnerskapet. Siden 2009 har han arbeidet med prosjektet På leting etter elementer til den perfekte skogen. Utgangspunktet var en idé om å skaffe et skogsområde og bruke et helt liv på å gjøre det perfekt. Men den perfekte skogen har ingen entydig form. Ulike behov, interesser og erfaringer gjør at vi verdsetter forskjellige egenskaper, og det som er ideelt for noen, kan være uønsket for andre. Letingen har etter hvert gitt opphav til et voksende skogsarkiv med pinner, kongler, fotografier, tekster og gjenstander med skogsmotiver. Her samles både materiale fra skogen og bilder av hva en skog kan være.

«I bunn og grunn handler det om lek, intuisjon, mani, materiell overflod, arbeidslyst og overskudd», skriver han. «Og om å ta seg vann over hodet som metode.» Hvor langt kan man komme med det man har samlet? Og hva skjer hvis man fortsetter litt til? Snekkeriene har paralleller til kunstneriske arbeidsmåter der forsøket får påvirke reglene, og løsninger oppdages gjennom det praktiske arbeidet. Å ta seg vann over hodet viser en vilje til å sette i gang før man har full oversikt, og til å la utfordringene som oppstår, påvirke arbeidets videre retning. Hva samlingene skal bli til i Svolvær, finner han ut gjennom arbeidet i rommet.

Geir Backe Altern (f. 1978) er utdannet ved Kunstakademiet i Tromsø og har en mastergrad i kunst og offentlige rom fra Kunsthøgskolen i Oslo. Han arbeider med installasjon, skulptur, performance og intervensjoner i offentlige rom. Han var med på å etablere Kurant Visningsrom i Tromsø og er involvert i det kunstnerdrevne visningsrommet Sentrum senter for samtiden i Oslo.

Utstillingsprosjektet er valgt ut gjennom Nordnorsk kunstnersenters åpne utlysning. Juryen besto av Simen Engen Larsen, Vegard Johannessen og Adriana Alves.