Død pukkellaks ved Grense Jakobselv. // Dead pink salmon at the Jakobselv border river.
Kurator Neal Cahoon og elever lytter til Jakobselv med hydrofon. // Curator Neal Cahoon and students listening to Jakobselva with a hydrophone.
Biolog Cornelya Klütsch og en elev undersøker bakterier fra vannprøver i en petriskål. // Biologist Cornelya Klütsch and a student examining bacteria from water samples in a petri dish.
«River of words» Elevenes papir-elv med ord fra lytteøvelser ved Grense Jakobselv som sammen danner de et dikt som flyter gjennom. // «River of words», the students’ paper river with words from listening exercises at Jakobselva, which together form a poem flowing through the space.
Fanziner laget av elever til utstillingen «Does it hurt when you lose your tail fin»? // Zines made by students for the exhibition «Does it hurt when you lose your tail fin?»
Elevarbeid: fanzine laget som del av utstillingen. // Student work: zine created as part of the exhibition.
Elev undersøker vannprøver med teststrips. // Student examining water samples with test strips.
Elevarbeid: fanzine laget som del av utstillingen. // Student work: zine created as part of the exhibition.
Elev filmer under vann med undervannskamera festet til en selvbygd flåte. // Student filming underwater with an underwater camera attached to a self-built raft. Photo: Hilde Mehti

Kunst formidling i nord

Ungdomsleir og kunst prosjektet Tre Tre Tre

Phenology of the North Calotte og kunstprosjektet TRE TRE TRE

I september 2025 arrangerte NIBIO Svanhovd den årlige ungdomsleiren Phenology of the North Calotte (PNC) ved forskningsstasjonen i Øst-Finnmark. Leiren har vært gjennomført siden 2003, og har som mål å styrke økologisk kunnskap og miljøforståelse blant ungdom i Barentsregionen. PNC er et tverrfaglig undervisningsprosjekt der elever og lærere fra Norge og Finland møtes for å utforske naturens rytmer, klimaendringer og økosystemer. Deltakerne er ungdommer i alderen 14–16 år.

Kurator Neal Cahoon og elever lytter til Jakobselv med hydrofon.

De siste årene har PNC utvidet sitt faglige innhold til også å omfatte vannøkologi, jord, bevaringsbiologi og urfolkskunnskap. Særlig skoltesamisk perspektiv har fått en viktig plass i programmet, og gir deltakerne et bredere og mer helhetlig syn på naturforvaltning og bærekraft.
I 2025 ble det for første gang integrert kunstnerisk forskning i PNC-leiren. Dette skjedde i regi av kuratorene Hilde Methi og Neal Cahoon, som begge er sentrale i det flerårige kunstprosjektet TRE TRE TRE, samt Janna Thöle-Juul, formidlingsleder ved Nordnorsk Kunstnersenter.

Cahoon er postdoktor ved Universitetet i Oulu. Sammen med Methi utvikler han prosjektets tverrfaglige og stedsspesifikke tilnærming i samarbeid med ulike kunst- og kunnskapsmiljøer som møtes i nordøst.¹

Kuratorene Hilde Methi og Neal Cahoon i samtale med elever.


TRE TRE TRE finner sted i ulike skogsområder med utgangspunkt i Pasvik i Sør-Varanger og Temminki-Markkatieva i Kiruna kommun, to skoger som befinner seg ca. 800 km fra hverandre. Sammen med en hvilken som helst tredje skog, eller en skog som engang var, danner de et triangel. I TRE TRE TRE er den tredje uspesifisert, og åpner for nye forbindelser.

I en tid med utfordringer knyttet til natur- og arealbruk på tvers av lokalsamfunn på Nordkalotten, tar TRE TRE TRE i bruk kunstnerisk feltarbeid og ideen om triangulering for utvikling av nye kunnskapsformer. Hvordan kan kunst bidra til å forstå miljøendringer i en arktisk kontekst – ikke som et supplement til forskning, men som en nødvendig del av kunnskapsproduksjonen?

Elevarbeid: fanzine laget som del av utstillingen.


Sommeren 2025, i forkant av PNC og som del av TRE TRE TRE, ble det gjennomført et ukelangt feltarbeid Withing with Waters i Pasvik og Sør-Varanger som involverte kunstnerne Kristin Tårnesvik og Åse Løvgren i tillegg til de tre overnevnte. Informert og inspirert av NIBIO Svanhovds biologer Cornelya Klütsch og Paul Eric Aspholm ble spesifikke elveøkosystemer gjenstand for kunstnerisk utforskning. Dette dannet grunnlaget for metodene som senere ble videreført og tilpasset i arbeidet med ungdommene under PNC-leiren.

Elevarbeid: fanzine laget som del av utstillingen.



Fra felles feltarbeid til kollektiv utstilling
Leiren samlet 40 ungdommer fra Norge og Finland til en uke med tverrfaglig utforskning av natur, vitenskap og kunst. Hver dag vekslet deltakerne mellom praktiske øvelser ute i felt, laboratoriearbeid, kunstverksteder, refleksjonssamtaler og faglige forelesninger. Alle deltok på alt, og leiren var strukturert slik at naturvitenskapelige og kunstneriske perspektiver fikk spille sammen i utforskningen av temaer knyttet til elvemusling og pukkellaks, som vannkvalitet og klimaendringer.

Rosa ark henger som et visuelt gjennomsnitt av vannprøver – fargene er hentet fra teststrips der elever har målt nitritt.

Utforskningen foregikk både gjennom målinger og datainnsamling, og gjennom sansebaserte opplevelser, tekst, lyd og video. Ungdommene undersøkte elva med hydrofon og undervannskamera, og skrev refleksjoner inspirert av lydene ved elvebredden og lagde fanziner. Elevene fikk også en introduksjon til relevante tverrfaglige samtidskunstprosjekter.

Leiren ble avsluttet med presentasjoner der elevene delte innsikter fra de ulike temaene. Én gruppe fikk bearbeide det kunstneriske materialet som var samlet inn under leiren og utvikle en utstilling. Her fikk de prøve seg både som kunstnere og kuratorer. Undervannsopptak ble til et videoverk, lydopptak fra elva ble kombinert med innleste ord skrevet av deltakerne, fargene fra vannlaboratoriets teststrips ble oversatt til en installasjon som visualiserte et fargegjennomsnitt, og fanzinene ble samlet i et fanzinebibliotek.

Fanziner laget av elever til utstillingen «Does it hurt when you lose your tail fin»?


Alt dette ble til en kollektiv utstilling mot slutten av uka – et felles kunstprosjekt som speilet ungdommenes opplevelser, refleksjoner og samarbeid på tvers av fag og landegrenser. Utstillingen fikk tittelen Does it hurt when you lose your tail fin?, og viser hvordan en uke med forskning og kunstnerisk arbeid rundt pukkellaks og elveøkologi også åpnet for empati og undring over andre skapningers livsvilkår.

¹ Arbeidet har pågått siden 2023 og utvikles gjennom ulike dialoger og samarbeid, blant annet med forskningsprosjektet Anthropogenic SOILS og forskere som Nora S. Vaage, Ursula Münster, Susanne Bauer, samt kunstneren Annike Flo. Prosjektet involverer også biologene Cornelya Klütsch og Paul Eric Aspholm ved NIBIO, kunstneren Lena Ylipää i Lainio, matematikeren Kajsa Møllersen i Guovdageaidnu, og Remi og Jade i Helsinki.

Foto av: Janna Thöle-Juul

Lenker for videre lesning:
https://tretretre.multiplace.org/
https://fenologi.nibio.no/nb/about-the-project