Alf Magne Salo, Høst Čakča (Autumn), 1987. Olje på treplate (Oil on wood), 120 × 170 cm. Med tillatelse fra Senter for nordlige folk (Courtesy of the Center for Northern Peoples).

Syv ganger solens farge

Solætt

Utstillingsåpning 4. oktober 2025 kl. 18 på Torget i Svolvær.

Hilde Hauan Johnsen
Saodat Ismailova
Olof Marsja
Ina Otzko
Angelo Plessas
Alf Magne Salo


Nordnorsk kunstnersenter har gleden av å presentere «Syv ganger solens farge». Utstillingen er andre kapittel i Solætt – et lengre kuratorisk prosjekt som behandler kunstneriske fremstillinger av en verden bortenfor karbonavhengighet i møte med overgangen fra fossile brensler til fornybar energi, særlig solenergi.

Som livgivende kraft har solen hatt en helt sentral plass i tidligere kulturers verdensbilder. Solætt viser til hvordan solen i dag tolkes på nytt som symbol på et økologisk løfte. Denne overgangen i vårt forhold til solen veves sammen av håp og motsigelser, men også av skiftende maktforhold, forpliktelser og personlig ansvar.

I mayafolkets skapelsesberetning, slik den er fremstilt av Robin Wall Kimmerer, fortelles det at gudene flere ganger forsøkte å finne det gunstigste materialet for å skape mennesket. Etter flere mislykkede forsøk anvendte de til slutt sollys. Skapningene som da oppsto ble omtalt som «syv ganger solens farge» - mektige, talentfulle og strålende hevet de seg over naturen og alle andre, som om selve lyset de var skapt av også ble årsaken til deres forblindelse. Solætt tar mayafolkets bilde som utgangspunkt for å utforske menneskets plass og ansvar i verden i dag.

Der det første kapittelet av Solætt, med tittelen «Jeg samtaler med ilden», trakk paralleller fra våre forfedres bruk av ild til forbrenningen av fossile brensler, vender «Syv ganger solens farge» seg mot en større forståelse av energi. Som noe som strømmer gjennom alle vesener og materialer er ikke energi kun en mulig ressurs for kraftutvinning, men en grunnleggende og nærværende kraft, virksom i alt fra de største bevegelser til de minste bestanddeler av materien. Solen forstås her altså ikke kun som en materiell ressurs, men også som en symbolsk, emosjonell og åndelige størrelse i en samtid som i økende grad formes av teknologi, med dens mange brudd og dissonanser.

Med utgangspunkt i urfolks gamle verdensforståelse, norske folkesagn, zoroastriske kosmologier og gresk mytologi, forener utstillingen et utvalg kunstnere som aktiverer disse tradisjonene i møtet med samtidens utfordringer i en usikker fremtid. Kunstverkene deres vever sammen kunnskap fra våre felles forfedre med dagens teknologiske virkelighet, åndelighet og daglige virke, og løfter frem energi som noe levende, relasjonelt og relevant. Slik åpner utstillingen et rom som muliggjør forestillingen om ikke-utnyttende, samhandlende, bærekraftige måter å være i verden på.

Utstillingen er kuratert av Adriana Alves og Vanina Saracino.